Den arabiske halvøy

En blogg om Den arabiske halvøy med fokus på Saudi-Arabia og Jemen

En blogg om hva som skjer i gulfen, både analyser, nyheter og trivialiteter. Er ment å være et supplement til dem som er interessert i området og som ønsker en litt dypere og bredere dekning enn det norsk media gir. Hovedfokuset er på Saudi-Arabia og Jemen.

Filtering by Tag: Trump

Saudi-Arabia: Hva har skjedd med Jamal Khashoggi?

Jamal Khashoggi skulle bare hente et dokument som bekreftet at han var skilt på det saudiske konsulatet i Istanbul. Siden har ingen hørt fra han. Hvem er Jamal Khashoggi og hva har skjedd? Hvorfor er saudiske myndigheter ute etter han og hvordan påvirker Khashoggis forsvinning Saudi-Arabias forhold til andre land? Vi forsøker å oppsummere og forklare saken.

Foto: Al Jazeera

Foto: Al Jazeera

Presseklipp om Khashoggi saken (oppdateres fortløpende)

Hør innslaget om saken i Studio 2, NRK P2 (9 oktober):

Trykk her for å høre innslaget

Se Dagsnytt 18 på NRK2 og P2 (17 oktober)

Trykk her for å se innslaget

Intervju i VG (17 oktober)

Republikaner om journalist-drapet: Vil «sanksjonere helvetet ut av Saudi-Arabia»

Intervju i Dagens Næringsliv (19 oktober)

Mener Saudi-Arabia felles av eget overmot

Se NRK URIX på NRK 2 (24 oktober)

Mens hele verden krever svar fra Saudi-Arabias ledelse, møtte konge og kronprins familien til den drepte journalisten Jamal Khashoggi. Og fra Tyrkia kommer løfter om oppklaring.

Intervju i Morgenbladet (26 oktober)

Svekket, men ikke knekket


Hvem er Jamal Khashoggi?

Han er fetter av Adnan Khashoggi, en kjent våpenhandler og dermed også knyttet til Adnan sin far som var livlegen til grunnleggeren av Saudi-Arabia, Ibn Saud. Han er utdannet i USA og startet sin journalistiske karriere på 1980 tallet da han dekket krigen i Afghanistan for den saudiske avisen Saudi Gazette. Han møtte Osama bin Laden i 1988 og laget en profil av hans innsats i Afghanistan, og møtte deretter Osama flere ganger senere som journalist. Han har selv uttalt at han ikke på noen måte støttet Bin Laden sin ideologi, men at som journalist var det hans jobb å dekke også denne delen av den politiske virkeligheten.

Gjennom forholdet til Bin Laden kom han i kontakt med daværende leder av etterretningstjenesten i Saudi-Arabia, Turki al-Faisal, og de bygget et tett bånd. Han var blant annet talsmann for den saudiske ambassaden i Washington og London i perioden al-Faisal var ambassadør der på 2000 tallet.

Han er mest kjent som redaktør for ulike aviser i Saudi-Arabia, da hovedsakelig aviser som lente seg mot politisk islam og som argumenterte mot den ultrakonservative religiøse eliten i landet. Dette førte til problemer da han i 2003 ble sparket fra avisen Al-Watan etter press fra nettopp de ultrakonservative kreftene i landet. Han returnerte til Al-Watan i 2007 etter oppholdet i USA og England, men ble igjen tvunget til å trekke seg i 2010 da han gjennom flere artikler var sterkt kritisk til salafismen. Et endelig brudd med saudiske myndigheter kom da han i 2011 stilte seg bak islamistene i Egypt og Syria, og rettet kritikk mot kongefamilien for å stå på feil side av historien.

Frem til Mohammed bin Salman tok over som kronprins så man ofte Khashoggi skrive innlegg og artikler i andre engelskspråklige saudiske aviser som Arab News og Saudi Gazette. Men etterhvert fikk han beskjed om å slutte med skrivingen og kutte ut twitter (han har 1,6 millioner følgere) av myndighetene. Når saudiske myndigheter i september i fjor arresterte en mengde menneskerettighetsforkjemper, religiøse leder og andre som hadde ytret seg kritisk til reformene til Mohammed bin Salman flyktet han til USA i frykt for å bli arrestert.

Fra USA har han pleiet kontakten med politikere, media og vært en kilde til informasjon for mange med interesse i hva som skjer på innsiden i Saudi-Arabia. Han har blant annet fått en fast spalte i Washington Post hvor han til stadighet har ytret seg kritisk til måten Mohammed bin Salman reformerer Saudi-Arabia.

Khashoggi har selv ytret at han ikke ser seg selv som noen dissident eller som en opposisjonspolitiker. Han understreker ofte at han ser seg selv som en patriot som elsker sitt land og som støtter mange av reformene igangsatt av Mohammed bin Salman. Men han har også uttalt at han kunne ikke stilltiende godta at han som journalist ikke kunne kommentere eller kritisere noen deler av disse reformene. Han følte et ansvar for å opprettholde sin rolle som fritenker som argumenterte for det han mente var riktig for Saudi-Arabia, selv om det ikke alltid stemte med styresmaktenes syn.

Hva har skjedd med Khashoggi?

Bilde hentet fra Washington Post

Bilde hentet fra Washington Post

Etter han dro i selvpålagt eksil til USA har han blitt skilt fra sin daværende kone i Saudi-Arabia. I mai skal han ha møtt en tyrkisk doktorgradsstudent på en konferanse og de skal ha funnet tonen. Dette ledet til at Khashoggi dro til Tyrkia for noen uker siden for å gifte seg med Hatice Cengiz som kvinnen heter. Men for at giftemålet skal være gyldig i Tyrkia krevde tyrkiske myndigheter en bekreftelse på at skilsmissen hans var fullbyrdet, og en slik bekreftelse må utstedes av saudiske myndigheter. Han oppsøkte i følge forloveden konsulatet i Istanbul for to uker siden motvillig, men ble bedt om å returnere tirsdagen etter (2 oktober) for da skulle konsulatet ha dokumentasjonen klar. Sammen med Cengiz dro Khashoggi til konsultatet og Cengiz skulle vente utenfor mens Khashoggi gikk inn. Dette er det siste livstegnet man har fra Khashoggi. I et intervju med Washington Post uttaler Cengiz at hun ventet utenfor konsulatet i flere timer før hun varslet politiet og tyrkiske sikkerhetsmyndigheter, fordi hun fryktet Khashoggi var blitt kidnappet.

Saudi-Arabias versjon

I følge Saudi-Arabiske myndigheter forlot Khashoggi konsulatet via en bakdør og siden har de ikke hørt noe fra han. Kronprins Mohammed bin Salman (MbS) ble spurt direkte om hva som har skjedd med Khashoggi i et intervju og uttalte at Saudi-Arabia ikke har noe å skjule, og at Khashoggi ifølge hans kilder forlot konsulatet.

My understanding is he entered and he got out after a few minutes or one hour. I’m not sure,” M.B.S. said. “We are ready to welcome the Turkish government to go and search our premises. The premises are sovereign territory, but we will allow them to enter and search and do whatever they want to do. We have nothing to hide.”

I saudisk media og ikke minst på sosiale medier er det kraftige reaksjoner på at Saudi-Arabia blir beskyldt for å kidnappe eller drepe Khashoggi. Her argumenteres det for at man må stole på kronprinsens ord. I tillegg lanseres en til flere versjoner om at det egentlig er sikkerhetstjenesten til Qatar som står bak dette, i samarbeid med Tyrkia (og til og med Iran) for å ramme Saudi-Arabia. Dette er å betegne som konspirasjonsteorier, men det er et narrativt som bygges opp under blant mange vanlige saudiere.

Tyrkias versjon

President Erdogan har engasjert seg i saken og uttalte at de skal etterforske hva som har skjedd. I følge tyrkiske myndigheter har de gjennomgått alle videoer og overvåkningskameraer i området og det finnes ikke noe bevis for at Khashoggi har forlatt konsulatet. De har også fått tillatelse til å gjennomsøke konsulatet og teorien som nå står sterkest er at han enten er bortført eller drept.

I følge kilder i etterretningstjenesten mener de at han ble drept på konsulatet, deretter kuttet i biter og fraktet ut av saudisk etterretningstjeneste. Det skal, igjen følge tyrkiske kilder, ha ankommet opp mot 15 personer med saudiske diplomatiske pass til Istanbul dagen før Khashoggi hadde sitt avtalte møte på konsulatet, og tyrkiske myndigheter hevder de har bevis på at de ankom konsulatet noen timer før Khashoggi og forlot det i flere biler noen timer senere.

Hvorfor er saudiske myndigheter ute etter han?

Khashoggi er ikke en hvilken som helst journalist, men en journalist med tette bånd til kongefamilien og etterretningstjenesten i Saudi-Arabia, og ikke minst høytstående politikere, forskere og mediefolk både i USA og England. Det gjør han til en trussel. Ifølge en av de fremste ekspertene på Saudi-Arabia, Madawi Al Rasheed (som selv lever i eksil i England) er det tre hovedgrunner til at saudiske myndigheter så Khashoggi som en eksistensiell trussel.

For det første, han er ikke en typisk dissident med ønske om revolusjon. Han kunne ikke forestille seg et Saudi-Arabia uten Saud-familien ved makten. Han ser på seg selv som en nasjonalist og støtter både reformene i Vision 2030 og liberaliseringen av det offentlige rom ved at kvinner kan kjøre bil og økende underholdning (kino og konserter). Men han så det også som sin oppgave å gi konstruktiv kritikk om hva som ikke fungerte, selv om han var en patriot. Da han ble tvunget til stillhet i Saudi-Arabia tok han opp pennen og skrev videre via Washington Post, kritikk som fikk stor spredning både i Saudi-Arabia og resten av verden. Det ble dermed vanskelig for saudiske myndigheter å avfeie kritikken og det ble en økende trussel at han omgikk myndighetspersoner og medier i USA, og ble ansett som troverdig.

For det andre, han har tette bånd til kongefamilien og etterretningstjenesten. Av den grunn har han trolig kjennskap til mange av de indre hemmelighetene som finnes i maktens korridorer og det er da alltid en fare for at han vet for mye om ting som kan skade kronprinsen og hans nærmeste. I tillegg bodde han i Washington, tett på makten i USA, og kunne lett påvirke de samme kildene som Saudi-Arabia forsøkte å overvinne. Han kunne bygge personlige forhold til politikere, medier og han ble lyttet til. En kritiker av det saudiske regimet, som selv har jobbet for dette regimet i flere titalls år i maktens korridorer i Washington var en for stor risiko.

Sist, men også viktig, vil Saudi-Arabia sende et signal til alle dissidenter og motstandere av MbS om at de ikke er trygge noen steder. Mange dissidenter har flyktet til Tyrkia og fått opphold der, og ved å ramme Khashoggi i et land som står opp mot Saudi-Arabia regionalt viser saudiske myndigheter at de skyr ingen midler i sin kamp mot sine fiender.

Hva mener USA?

Khashoggis forsvinning har slått ned som en bombe blant mediene i USA. Han var en respektert journalist som de fleste journalister med Midtøsten som saksfelt har brukt som kilder i sine historier. Til og med mange tenketanker og lobbyorganisasjoner i USA med tette bånd til kongefamilien i Saudi-Arabia har uttrykt stor bekymring rundt situasjonen til Khashoggi. Flere av journalistene som tidligere har hyllet Mohammed bin Salman som reformator, som Thomas Friedman, har sett seg selv i speilet og uttrykt stor fortvilelse rundt situasjonen.

Det politiske USA har krevd etterforskning og alle fakta på bordet. Til og med President Donald Trump har uttalt at han ikke liker situasjonen. En annen interessant observasjon er at mange høytstående amerikanske politikere på republikansk side har vært meget tydelige i sine uttalelser.

Saudi-Arabia har nok oppfattet at de har fått en blankofullmakt fra Trump om at de kan gjøre hva de vil. Ser man på reaksjonene fra det politiske USA kan det virke som flere av de høytstående politikerne selv har hatt noe med Khashoggi å gjøre. Av den grunn godtar de ikke historien om at han var en trussel mot den saudiske staten, nettopp fordi han selv var klar på sin lojalitet. Derfor kan det bli katastrofalt for forholdet mellom USA og Saudi-Arabia om det fremlegges håndfaste bevis på at dette var et drap.

Har saudiske myndigheter gjort slike ting før?

Forsvinningen til Khashoggi er bare en av flere slike episoder de siste årene. Den mest kjente var trolig Libanons president Harriri som i følge en artikkel selv oppgav at han ble holdt mot sin vilje av saudiske myndigheter.

Det er også eksempler på minst tre bortføringer av medlemmer av kongefamilien etter at de har ytret seg kritisk. En kvinnelig aktivist, Loujain al-Hathloul, ble stoppet av sikkerhetsstyrker, satt i håndjern og fraktet til flyplassen i Abu Dhabi, og deretter flydd til Saudi-Arabia. Det er også mange eksempler på at saudiarabere i utlandet som uttaler seg kritisk blir oppsøkt av sikkerhetsmyndigheter som ber dem om å slutte med slikt. Velger de å fortsette, går ofte sikkerhetsmyndighetene direkte på den gjenværende familien i Saudi-Arabia. Det har de også gjort med familien til Khashoggi, ved at de har fått utreiseforbud fra Saudi-Arabia.

Saudi-Arabia: En kamp mot korrupsjon eller et kupp?

Kronprins Mohammed bin Salman har arrestert høytstående medlemmer av kongefamilien, forretningsfolk og tidligere ministere i det myndighetene kaller et raid mot korrupsjon. Hvor reelt er dette motivet? Hvilke andre motiver kan ligge bak arrestasjonene?

MbS.jpg

Lørdag 5 november gikk det ut arrestordre fra kronprins Mohammed bin Salman (MbS) på 11 prinser, flere ministre og forretningsfolk, hvor tiltalen var at alle var mistenkt for korrupsjon. I timene før arrestasjonene annonserte Kong Salman at Saudi-Arabia hadde etablert en ny ”anti-korrupsjons kommisjon” med brede fullmakter ledet av MbS. 

The investigation, issuance of arrest warrants, travel ban, disclosure and freezing of accounts and portfolios, tracking of funds, assets and preventing their remittance or transfer by persons and entities, whatever they might be. The committee has the right to take any precautionary measures it sees, until they are referred to the investigating authorities or judicial bodies. It may takes whatever measures deemed necessary to deal with those involved in public corruption cases and take what it considers to be the right of persons, entities, funds, fixed and movable assets, at home and abroad, return funds to the state treasury and register property and assets in the name of state property.
— http://www.spa.gov.sa/viewstory.php?lang=en&newsid=1684252

Samtidig som anti-korrupsjonskomiteen ble etablert offentliggjorde det statlige nyhetsbyrået SPA at leder av nasjonalgarden Prins Miteb bin Abdullah var fjernet fra sin post. Miteb er også blant de arresterte i følge flere kilder.

I følge saudiske myndigheter og medier lojale til statsmakten så er alle arrestasjonene kun en kamp mot korrupsjon og må ikke leses som verken et kupp eller påskudd fra MbS til å fjerne sine rivaler. I følge de fleste vestlige medier og akademikere er dette lite sannsynlig. Som Michael Stephens ved Royal United Services Institute for Defence and Security Studies klart sier på twitter.

Så hva er egentlig motivet eller motivene bak arrestasjonen av så mange høytstående medlemmer av kongefamilien? Vi mener det ligger ulike grunner bak, som vi vil utforske i denne posten. 

Korrupsjonsmotivet

Det som er viktig å understreke er at korrupsjonsmotivet reelt. Det ligger et sterkt ønske om å sende et signal om at det er nye tider, og medlemmer av kongefamilien ikke kan vente seg spesialbehandling. Det har i flere år vært viden kjent at det har foregått relativ åpen korrupsjon knyttet til flere av de arresterte, uten at de har blitt publisert i presse eller blitt gjort offentlig.

En ting som har irritert den jevne saudier i flere tiår er myndighetens politikk rund landeierskap. Ved at Saudi-Arabia i stor grad har vært styrt som en familiebedrift har det også vært en forståelse av at det er kongefamilien som eier landområdene. De fleste kongelige med en eller annen tilknytning til kongefamilien har ofte kjøpt store landområder veldig billig. Deretter har de brukt sine kontakter i samme familie til å forsøke å vedta store infrastrukturprosjekter på de samme landområdene, slik at de kan selge dem med enorm fortjeneste. Andre har rett og slett bare sittet på områdene sine uten å utvikle dem, ofte i urbane strøk, og dermed presset huspriser og priser på areal i været. Det fører fremdeles til at å eie sitt eget hus er tilnærmet umulig for den jevne saudier ved at prisene på land og hus er altfor høye, og alt er eid av personer med tilknytning til kongefamilien.

Korrupsjon i Saudi-Arabia er sjeldent penger i en koffert eller en ekstra sjekk under bordet. Det er ofte forankret helt opp til kongen selv, ved at alle departementer under kongen og ledere av disse selv bidrar til å holde den i live. Dette er spesielt synlig i arbeidet med ulike infrastrukturprosjekter. Ofte er kontrakter mellom staten og firmaer blåst opp, og medlemmer av kongefamilien sitter på begge sider av bordet. Andre ganger kan firmaer eid av kongefamilien gi oppdrag til underleverandører som ofte går konkurs, og dermed må staten inn å fullføre oppdraget. Firmaet som først fikk oppdraget, eid av en eller flere med tilknytning til kongefamilien, har allerede fått penger fra staten og tar dem i egen lomme. 

De siste ti årene er det spesielt noen større prosjekter som har vært kritisert for overforbruk eller korrupsjon, og det er personer tilknyttet disse prosjektene som er arrestert. Den største skampletten er etterspillet etter flommen i Jeddah i 2009, en by med 4 millioner innbyggere som ennå ikke har et tilfredstillende kloakksystem selv om penger har blitt bevilget til utbedring. Av andre prosjekter som nå blir fremhevet som ”oppblåste” er utbedringen av Mekka de siste ti årene, byggingen av en jernbane mellom Jeddah og Medina, og byggingen av flere finansielle byer i landet. Sist, men ikke minst, er flere av de arresterte knyttet til korrupsjon rundt utbyggingen av Riyadh Metro

Det er derfor stor støtte i befolkningen for å slå ned på korrupsjon, selv om landet i seg selv er gjennomsyret av det i alle ledd. Spesielt blant den yngre befolkningen under 30 år som sliter både med å skaffe seg jobb, få en inntekt det er mulig å leve av og som ofte kjemper mot innflytelsen til personer med tilknytning til kongefamilien har arrestasjonene og kampen mot korrupsjon blitt meget godt tatt i mot på sosiale medier.

Boken The Bro Code of Saudi Cultur peker nettopp på dette ved å si at samfunnet er gjennomsyret av ”Wasta”. For å få noe som helst gjort i Saudi-Arabia må man ha ”wasta” som på norsk kan oversettes til ”forbindelser” eller ”nettverk”. Det er dermed slik, som nevnt tidligere, at korrupsjon kun er korrupsjon om noen med mer makt enn deg selv bestemmer seg for at det er korrupsjon. Det er også spesielt at kronprinsen, en 32 år gammel mann som aldri har drevet verdiskapning gjennom egne selskaper kjøpte en Yacht kontant i sommer for 4,6 milliarder.  

Sikkerhetsmotivet

Et viktig poeng som har vært litt underkommunisert de siste dagene er sikkerhetsmotivet og konsolidering av alle militære styrker. Etter at Miteb bin Abdullah ble sparket som leder av Nasjonalgarden har nå MbS kontroll over alle tre sikkerhetsenheter i landet; Nasjonalgarden, det regulære militæret og innenriksdepartementets sikkerhetspoliti.

I tidligere tider har nasjonalgarden vært stedet hvor prinser bygges til å bli konger og det er ingen hemmelighet at den siste store utfordreren til MbS var nettopp sønn av Kong Abdullah, Miteb. Ved å fjerne Miteb har MbS fjernet den siste rival som kunne utfordret hans posision som fremtidig konge.

Nasjonalgarden er spesiell i saudiarabisk sammenheng. Det er en forlenging av Ikwhan-styrkene som kjempet sammen med grunnleggeren av Saudi-Arabia Ibn Saud, og har alltid vært en egen separat del av sikkerhetsapparatet i Saudi-Arabia. Ofte har de fungert som motkrefter mot hæren og andre sikkerhetsapparater. Ikke minst er Nasjonalgarden en hær satt sammen av allierte stammer som gikk i partnerskap under Ibn Saud og de har hatt en enorm lojalitet til hverandre og til lederen. Det er derfor ganske sensasjonelt at MbS nå har samlet alle styrker under sine hender, selv om han har innsatt en leder, Prins Khalid bin Abdulaziz bin Mohammed bin Ayyaf Al Muqren, som har lang erfaring fra Nasjonalgarden og er lojal til MbS. Et av de store fremtidige spørsmålene er om Nasjonalgarden vil være lojal mot MbS, spesielt siden den er sammensatt av familier og stammer som har vært og er i opposisjon mot MbS sin del av familien. Skulle det oppstå en intern konflikt i Saudi-Arabia er det høyst sannsynlig den som kontrollerer Nasjonalgarden og dens lojalitet som vil komme seirende ut.

Maktmotivet

Det er ingen tvil om at MbS er ute etter makt og alle hans avgjørelser har vært preget av å konsolidere makten rundt seg selv som person. Selv om han foreløpig kun er kronprins, står hans far Kong Salman bak, og mye virker til å gjøres for å forberede MbS for tronen. Det virker derfor viktig at når MbS endelig får kongetronen for seg selv, så skal det ikke finnes opposisjon mot han verken innad i kongefamilien eller i Saudi-Arabia i det hele.

Saudi-Arabia har siden statsdannelsen vært preget av konsensus-styre. For sikre stabilitet har makten vært delt ut i flere grener av familien, hvor ingen har hatt absolutt makt. Kongefamilien har vært som en regjering, hvor kongen er statsminister, kronprinsen visestatsminister og andre prinser har hatt rollen som statsråder. De ulike hæravdelingene har også vært kontrollert av ulike fraksjoner av familien. Nå har det endret seg ved at all makt ligger i hendene på Salman-familien som et mer rent familieforetak.

Denne samlingen av makter viktig for både Kong Salman og MbS for å kunne gjennomføre de reformer og endringer de mener Saudi-Arabia trenger de neste årene. Det skal ikke nektes for at konsensus-styre nettopp har bidratt til at endringer tar utrolig lang tid i Saudi-Arabia, men til gjengjeld har det bidratt til at landet har vært en stabil oase i Gulfen og Midtøsten. Dette endrer seg med MbS og hans konsolidering av makt. Endringer vil skje raskt, noe som trolig er nødvendig på mange arenaer i samfunnet, men dette fører også til et mer ustabilt Saudi-Arabia. Ved at en mann styrer hele kongedømmet vil faren for kaos være mye mer sannsynlig.

Utviklingen den siste tiden er uten sidestykke i saudisk historie. Da staten Saudi-Arabia ble dannet lå all makt i hendene på Ibn Saud, men han giftet seg med døtre av potensielle fiender for å skape allianser og for å ha legitimitet for å styre. Det MbS gjør er i stor grad å oppheve alle uskrevne allianser som tidligere har eksistert, noe som vil føre til at han skaffer seg mange fiender ulike steder i samfunnet. På lang sikt kan det slå tilbake på han og landet, ved at opprør fra innsiden av kongefamilien er sannsynlig. Salman har arrestert både liberalere, den religiøse elite, kjente predikanter og nå også medlemmer av kongefamilien, ministere og rike forretningsfolk. Dette er grupper som på et eller annet vis kan slå tilbake mot MbS sin maktbruk. 

Økonomimotivet

Hovedmotivet til MbS er å reformere den saudiske økonomien. En stat som har merket nedgangen i oljeprisen, som har lite verdiskapning blant egne innbyggere, som har økt energiforbruk innenlands (spesielt av oljen de skal eksportere) og få andre økonomiske bein å bygge statens økonomi på, må reformeres.

MbS første store handling var å presentere den økonomiske planen Vision 2030, som skal føre til at Saudi-Arabia tar steget vekk fra oljeavhengigheten, diversifiserer økonomien og får inn store private investeringer i landet. Toppen av kransekaken er å børsnotere rundt 5% av Saudi Aramco som da vil bli verdens største børsnoterte selskap. Denne børsnoteringen er så lukrativ for den børsen som velges at USAs president har brukt Twitter til å forsøke å lokke MbS til å velge New York, selv om det er lite sannsynlig på grunn av JASTA (her henviser jeg til link for de som vil vite mer om dette)

For å endre økonomien må han også endre Saudi-Arabia sosialt og kulturelt. Flere kvinner må i arbeid og et steg mot dette er å fjerne kjøreforbudet. Menn og kvinner må kunne bevege seg friere og flere må ut i privat sektor. Dermed ble det religiøse politiet fratatt retten til å arrestere folk og fikk tøylet sine maktrammer. I tillegg ønsker MbS å gjøre landet mer attraktivt for utenlandske investorer og da vil styresmaktene vise frem et annet og mer ”moderne" Saudi-Arabia. Det siste forsøket på dette er byen NEOM som skal bygges på grensen mellom Egypt, Jordan og Saudi-Arabia, hvor målsetningen er at det skal bli Midtøstens "Hub" eller det nye morderne  Dubai. Alt dette skal bygges gjennom det nye statlige investeringsfondet Future Investment Initiative.

Saudi-Arabia skal reformeres og det skal skje raskt. For å kunne gjennomføre alle planlagte endringer trenger MbS makt, penger,  og ingen som er kritisk til hans ideer. Og her kommer arrestasjonene inn. Ved å arrestere både potensielle rivaler og motstandere, i tillegg til høytstående forretningsfolk med store formuer, slår han to fluer i en smekk. Han bygger sin egen maktbase sterkere og vil trolig få hentet inn store summer fra de arresterte til statskassen, som igjen kan brukes på hans prosjekter som NEOM. Ryktene fra Saudi-Arabia sier at statsmakten nå jobber for å beslaglegge de bankkontoene, midlene og andre eiendeler som de arresterte prinsene og forretningsfolkene har i landet. Dessverre for MbS ligger de fleste midlene bundet i utenlandske selskaper og eiendeler, som nok gjøre denne jobben vanskelig og en langvarig prosess. 

Saudi Arabia er avhengig av en økende privat sektor for å øke verdiskapning og få flere saudiere i jobb utenfor offentlig sektor. Da må de lokke private investorer til landet og gi dem gode rammevilkår for å investere og skape arbeidsplasser. Problemet med å bygge fortetninger i Saudi-Arabia for utenlandske investorer har vært (og er fremdeles) at de er forpliktet til å ta ha en lokal partner for å kunne kjøpe eiendom eller bygge opp selskaper.  Arrestasjonene av saudiske forretningsfolk skaper derfor det motsatte av tillit i markedet, når utenlandske investorer kan se at deres partnere kan risikere å bli arrestert for korrupsjon uten klare tiltaler og rettssaker. Dermed kan arrestasjonene som er ment å vise at styresmaktene rensker ut all korrupsjon for å åpne for flere investeringer i privat sektor føre til motsatte følger. Selv om Salman forsøker å få landet til å fremstå stabilt, så er alt avhengig av at han beholder makten og kontrollen. Det at all makt ligger i hans hender er i seg selv ikke en stabil ramme for investorer, og risikoen for å investere store summer i Saudi-Arabia har ikke minket den siste tiden.

Det sosiale motivet

Det siste poenget er både viktig og ofte underkommunisert. MbS er en 32 år gammel mann, som overtar etter en rad av gamle menn. Som Thomas Friedmann sier på en meget direkte måte:

To understand the upheaval that is taking place in Saudi Arabia today, you have to start with the most important political fact about that country: The dominant shaping political force there for the past four decades has not been Islamism, fundamentalism, liberalism, capitalism or ISISism.

It has been Alzheimer’s.
— https://www.nytimes.com/2017/11/07/opinion/saudi-prince-reform-coup.html

MbS representerer den saudiske befolkningen ved at 70 % av dem er under 30 år. Han må legitimere sitt lederskap på andre måter enn tidligere, og retter seg mot den yngre delen av befolkningen og fjernes seg fra kongefamilien, religiøse ledere og forretningsfolk. Dette gjør han gjennom populisme, nasjonalisme og en økende autoritær holdning. De unge ønsker endring, og han gir dem sosial, økonomisk og kulturelle endringer i bytte mot absolutt lojalitet. MbS støtter seg i like stor grad på saudisk nasjonalisme, som konservativ religion, noe som spesielt fikk utløp under feiringen av den saudiske nasjonaldagen i september. Da feiret kvinner og menn sammen på gaten, det ble spilt moderne musikk fra høyttalere og folk danset i gatene. Dette ville vært uhørt for bare noen få år siden.

Kvinner har fått en mer fremtreden plass i samfunnet ved at de skal få lov å kjøre bil, de kan delta på arrangementer som nasjonaldagen sammen med menn og de skal også få lov til å gå på fotballkamper og sportsarrangementer. Alt dette gjøres for å bygge opp under feiringer eller hendelser som kan bygge en nasjonalfølelse og en ny type sosial kontrakt mellom kongefamilien og folket. En kontrakt som er fylt med populisme, nasjonalisme, reformisme og autoritære trekk. Foreløpig er oppslutningen rundt MbS høy blant i unge i landet, rett og slett fordi de føler at han skjønner deres problemer og forsøker å gjøre noe med dem.

MbS lover å ”ta vare på landet”, reformere økonomien, skaffe flere jobber og inkludere kvinner i større grad. Han vil ta landet fremover og også fjerne seg fra konservativ islam. Men til gjengjeld krever han total lojalitet og ingen form for kritikk eller motsigelser. Han fremstår som den autoritære faren som lover å passe på sine barn så lenge de gjør akkurat som han sier og ikke stiller spørsmål med hva han gjør. (Da kan man risikere 10 års fengsel i følge en ny lov).  Det er en skumme utvikling for Saudi-Arabia, spesielt om MbS ikke lykkes med sine reformplaner. For den nye sosiale kontrakten vil i lengden kun fungere om MbS greier å levere på alle sine løfter, noe som allerede virker lite trolig. Spørsmålet er hva som skjer om det blir stilt spørsmål med hans lederskap og evner? Vil han fortsette å arrestere alle som ytrer seg kritisk? Eller vil det finnes motkrefter som forener seg og kjemper i mot? Faren for det siste er virkelig til stede.

Etterord

Vi har forsøkt å peke på noen av motivene som har ligget bak arrestasjonene og utviklingen i Saudi-Arabia den siste tiden. Innenrikspolitisk har MbS i stor grad lykkes med å konsolidere makten rundt seg selv. Det vi ikke har belyst her er hvordan den samme taktikken med å angripe alle som sees på som fiender eller rivaler har totalt mislyktes når det har skjedd utenfor Saudi-Arabia. Krigen i Jemen er en katastrofe, blokaden av Qatar har heller ikke lyktes og nå forsøker MbS å tvinge Libanon inn i konflikten ved å legge press på Hizbollah og Iran. Trolig vil han mislykkes her også.

Det er derfor mulig å si at selv om MbS har lykkes med å vinne makten i Saudi-Arabia har han skapt såpass mange fiender at han i lengden kan være utsatt. Faren for åpen konflikt mellom Saudi-Arabia og landets rivaler har aldri vært større og med en kronprins som tror han kan få det som han vil bare han setter makt bak kravet så kan det virkelig bli skummelt for hele regionen. Det er grunn til bekymring.