Den arabiske halvøy

En blogg om Den arabiske halvøy med fokus på Saudi-Arabia og Jemen

En blogg om hva som skjer i gulfen, både analyser, nyheter og trivialiteter. Er ment å være et supplement til dem som er interessert i området og som ønsker en litt dypere og bredere dekning enn det norsk media gir. Hovedfokuset er på Saudi-Arabia og Jemen.

Filtering by Tag: Redd Barna

Kommentar: Saudi-Arabia på propagandatur til Norge

En dagstur av general Ahmad Asiri til Norge skulle sørge for full støtte til Saudi-Arabias krigføring i Jemen. Det ble en pinlig forestilling på så mange måter.

Invitasjon fra den saudiske ambassaden i Norge

Invitasjon fra den saudiske ambassaden i Norge

Invitasjonen ovenfor ble sendt ut fra den saudiske ambassaden i Norge til en god del fremtredende akademikere, journalister og andre personer i forkant av "informasjonsmøtet" hvor general Asiri skulle delta. Reaksjonene lot ikke vente på seg, verken på sosiale medier eller i debattspaltene. I VG tok blant annet Linda Noor og Andreas Halse (m.fl.) til orde for at Litteraturhuset burde tenkt to ganger før de gav ambassaden en arena til å propagandere. Selv om Litteraturhuset nok burde tenkt på hvordan det kan svekke deres omdømme å bli assosiert med en slik hendelse, bør størsteparten av kritikken uansett rettes mot ambassaden.

For å delta på arrangementet krevde ambassaden påmelding og dokumentasjon på pressetilhørighet/legitimasjon (noe man kan tolke som et ønske om å ha oversikt over hvem som var til stede og kunne spore hva som ble skrevet). Den Arabiske Halvøy valgte av den grunn ikke å delta.

Etter hva som blir fortalt om arrangementet ble det i stor grad holdt et foredrag om hva Saudi-Arabia gjør for å beskytte befolkningen i Jemen, og at tilnærmet alle problemer i landet skyldes houthiene. I etterkant av arrangementet fikk mediene "adgang" til å intervjue generalen, noe blant annet VGs Amund Bakke Foss gjorde. I reportasjen avviser Asiri at bilder av skadde barn er fra Jemen og bestrider verifisert informasjon fra internasjonale organisasjoner som Amnesty, Redd Barna og HRW.

Avslutningsvis dukket Asiri opp i NRK Urix hvor han igjen forsøker å forsvare Saudi-Arabia sin krigføring i Jemen. Det er mye som provoserer i intervjuet, men en ting må trekkes frem. Asiri sin forståelse av hva fakta er.

Både Amnesty, HRW og Redd Barna har dokumentert brudd på regler i krig, på overgrep mot sivile og at bombeangrep har rammet sivile mål. Asiri avviser dette som fabrikasjoner, på det ene grunnlaget at dokumentasjonen er blitt innhetet utenfor den saudiske koallisjonens kontroll. Det saudiske regimet mener på alvor at for å kunne uttale seg om fakta på bakken må man være under beskyttelse av den saudiske koallisjon, alt annet er fabrikasjoner. Det at uavhengige organisasjoner totalt vil ødlegge sin uavhengighet (og selv bli et mål for motparten i krigshandlinger) ved å underlegge seg et slikt regime ignoreres. Det er bare synd at det ikke er tid i intervjuet til å konfrontere Asiri på dette punktet.

Hele URIX sin sending om Jemen kan du se her

Provoserende og kontraproduktiv

Det er ingen tvil om at houthiopprørerne og alliansen med tidligere president Saleh har satt den jemmenistiske befolkningen i en stor krise. Houthiene bruker barnesoldater og søker tilflukt blant sivile i sin kamp mot den saudiarabiske koallisjonen. Det bryter daglig regler for krig og de terroriserer deler av sivilbefolkningen. Det er ingen helter i denne krigen.

Det er derfor helt legitimt, også etter internasjonal rett, å støtte en legitim regjering som blir utsatt for et kupp slik Saudi-Arabia har gjort i Jemen. Det store problemet oppstår når Saudi-Arabia benytter seg av samme lovstridige metoder som de sier at de kjemper i mot.

Vi har tidligere skrevet en lengre kommentar om Saudi-Arabia og påståtte folkerettsbrudd. Her argumenterte vi for at krigen i Jemen i seg selv ikke er problemet, problemet oppstår når en part helt bevisst går inn for å bryte regler for krig i et forsøk på å stanse en opprørsgruppe. Det må få konsekvenser ellers vil regler for krig være verdt ingenting. Det er nettopp dette organisasjoner som Leger Uten Grenser argumenterer for i sine uttalelser om krigen i Jemen. Når Saudi-Arabia i tillegg blokkerer FN til å foreta undersøkelser av påståtte regelbrudd, og avviser alle bevis som ikke er innhetet i samarbeid med dem, da har argumentet om at de ønsker å hjelpe sivile mistet all sin legitimitet.

Å skyte seg i foten

Propagandaturen til Oslo og ressursene Saudi-Arabia bruker på å overbevise verden om at de er den "gode" i denne krigen er nesten komisk. For Saudi-Arabia hadde i utgangspunktet et godt utgangspunkt. En milits, støttet av en avsatt president i et folkelig opprør, tok over makten i nabolandet med makt. Om Saudi-Arabia hadde gått inn for å forsvare befolkningen i Jemen, ved å følge regler i krig, ved å ikke bombe sivile, sykehus, gravferder og skoler og ved å ikke blokkere humanitær hjelp så ville de vunnet opinionen. De kunne skapt seg et bedre rykte i vesten, de kunne skapt en plattform for å bygge opp Jemen sammen med befolkningen og de kunne skapt et klima internasjonalt som gjorde det tilnærmet umulig for houthiene å fortsette kampen. Hva gjorde de i stedet? Det totalt motsatte!

Krigen i Jemen har skapt en humanitær krise, mye grunnet Saudi-Arabias krigføring. Det har skapt økende sympati for houthiene innad i Jemen og svekket president Hadi. Til og med mange av dem som kjemper mot houthiene, er like negative til Saudi-Arabia. Krigen er blitt en hengemyr som Saudi-Arabia ikke kommer seg ut i fra og sivilbefolkningen de skulle "hjelpe" har fått kjenne hva den hjelpen innebærer på kroppen i snart to år!

Saudi-Arabia har skutt seg selv i foten istedenfor å hjelpe Jemen med å komme seg på beina. Istedenfor å innrømme nederlaget drar Asiri til Norge for å fortelle alle som kan se at blodet renner at vi ikke må stole på våre egne øyne. De eneste øynene vi kan stole på er Asiris egne øyner og hans tolkning av det han ser, i følge han selv. I mellomtiden betaler sivilbefolkningen i Jemen prisen for at Asiris øyne ikke greier å skille mellom fiksjon og fakta.

Jemen: Hvem bryr seg egentlig om hungersnød og humanitære kriser?

FN rapporterer nå om faren for hungersnød i Jemen og at 21 millioner mennesker (10 millioner barn) har behov for humanitær bistand, altså cirka det samme som hele Australias befolkning. For Jemen er det uhyre viktig at krigshandlinger opphører og at noen kan stille opp å "hjelpe dem i nærområdene". Dessverre er verdensamfunnets løsning å lukke øynene og håpe det går over.

Foto: AFP

Foto: AFP

I snart 6 måneder har krigen mellom houthiallierte og saudiallierte rast i Jemen. 20 av 22 provinser har opplevd kamphandlinger og tilnærmet hele landet er rammet av krigen. Begge parter bryter internasjonale lover og humanitær rett i et forsøk på å vinne kontroll over landområder og det er som alltid sivile som blir rammet. Jemen, som i mange år har vært det fattgste landet i den arabiske verden, opplever nå en krise som er større enn noen gang. En krise det virker som verdenssamfunnet ikke bryr seg om (siden disse flyktningene ikke banker på den europeiske dør). Som lederen for det Internasjonale Røde Kors uttalte nylig:

Yemen after five months looks like Syria after five years
— IRC

Hva har skjedd?

Kampene mellom houthiene og saudiallierte styrker har fortsatt for full styrke. I krigens første måneder hadde houthigrupperingene overtaket og erobret landområder helt ned til Aden på sørkysten. I løpet av de siste månedene har houthiene blitt presset tilbake, noe som har ført til harde kamper i Aden, Ibb og ikke minst Taiz. En forenklet figur over hvem som kontrollerer hvilke landområder i Jemen kan du se i figuren.

Jemen er, og har alltid vært, helt avghengig av å importere matvarer og før krigen ble inntil 90% av matvarene importert. Krigsutbruddet har ført til at begge parter blokkerer innførsel av varer i provinser den andre part kontrollere i strid med internasjonal humantiær lov. Amnesty har skrevet en utfyllende rapport hvor de har dokumenter menneskerettighetsbrudd på begge sider i konflikten. Hele rapporten kan du lese her. Det er alvorlige punkt Amnesty setter fokus på:

The conflict has been raging in 20 out of the country’s 22 governorates and has killed close to 4,000 people, half of them civilians including hundreds of children, and displaced over one million since 25 March 2015.

The parties to the conflict have hindered the delivery of humanitarian aid to areas controlled by their opponents, causing a sharp deterioration in the humanitarian situation.

Prior to the conflict, 60% of Yemen’s population required some kind of assistance to meet their basic needs, whether it was food, water, healthcare or shelters. As it stands now, 80% – or 4 in 5 Yemenis - need some form of humanitarian assistance, prompting UN agencies to declare a Level 3 (most severe) emergency response for Yemen.

Damage to power stations and electricity networks have left parts of Aden and Ta’iz without electricity for prolonged periods, disrupting vital services such as water supply and health care, and impacting every aspect of life for the civilian population. Without electricity or fuel, even bakeries had to close and already scarce food was wasted because it could not be refrigerated.
— Amnesty International

Hva er konsekvensene?

Det er nesten ufattlig, men 21 millioner mennesker har behov for humanitær assistanse. Det er utrolig (og skremmende) nok til og med flere enn i Syria. I følge Redd Barna mangler over 15 millioner mennesker adgang til helsetjenester, en økning på hele 40 % bare siden mars i år.

Det er sivile som blir rammet og ikke minst barna. 1,8 millioner barn står i fare for å blir underernært i en eller annen form, en økning på 1 million på et år. En halv million av disse står i fare for akutt underernæring og står i fare for å sulte.

Minst 4000 mennesker er drept og over en million mennesker er blitt internt fordrevne flyktninger i eget land. 398 av de drepte er barn og over 600 barn er skadet i krigshandlingene. For å si det med klarere ord:

Siden krigen startet har tre barn gjennomsnittlig blitt drept og fem skadet hver eneste dag.

I følge Huffington Post har 400 skoler blitt skadet siden krigen startet, nærmere 100 har blitt helt ødelagt. 3600 skoler har blitt stengt landet rundt, noe som gjør at flere millioner barn står uten utdanningsmuligheter eller fremtidshåp. Skolene brukes som tilfluktssted for flyktninger, men også av partene i krigen til å lagre utstyr eller som baser.

For noen dager side ble havnen i Hodeidah bombet, en havn som har vært en av få inngangsporter for humantitær bistand. Begge parter i konflikten blokkerer leveranser til områder kontrollert av den andre part, noe som fører til at Jemen er tilnærmet hermetisk lukket for importvarer. Landet mangler medisiner, mat, vann, elektrisitet og andre primærvarer. Redd Barna rapporterer om at det største sykehuset (Al Sabeen) i Sanaa står i fare for å stenge om få dager grunnet blokkaden fra saudiarabiske allierte.

Al Sabeen’s Deputy Manager, Halel Al Bahri, said the hospital had entirely run out of IV fluid, anesthetic, blood transfusion tests, Valium to treat seizures and ready-prepared therapeutic food for severely malnourished children.

Even more worryingly, they only have enough black market fuel to run the electricity generators for another two days. Should they be forced to close hundreds of children currently admitted will stop receiving treatment.
— Save the Children

Hvem bryr seg egentlig

UNICEF og FN sier at de kun har fått inn rundt 15 % av midlene de trenger for å kunne drive akutt humanitær assistanse i landet. I tillegg er det tilnærmet umulig å få fraktet inn varer, siden alle innfartsårer (båt, fly, veitransport) blir blokkert.

Verdenssamfunnet har tatt hendene foran øynene og håpet at krigen skulle gå raskt over. Istedenfor å presse på for en løsning på konflikten har man jobbet for små humanitære våpenhviler som lukter symbolpolitikk lang vei. I tillegg har man tilsynelatende akseptert at houthiene ikke er en del av løsningen, noe som har ført til at de ikke ser andre løsninger enn å kjempe seg til innflytelse.

Jemen sin georgrafiske posisjon er trolig det som gjør den humanitære situasjonen så lite kjent. For den kommer ikke krypende mot oss og gjør seg synlig, den bare vokser i skjul langt der borte.Flyktningene har foreløpig ikke banket på den europeiske døren. Noen kommer seg over havet til Djibouti eller Somalia, andre prøver å komme over den saudiske grensen. De fleste sitter fast i sitt eget land uten mat, uten vann, uten medisiner, uten elektrisitet og frykter for sitt liv grunnet kamper på bakken.

I debatten hjelpe dem der eller hjelpe dem her, så er svaret egentlig ganske enkelt. Hjelp dem! Punktum.

Ellers er ikke syriakrisen den største flyktningekatastrofen i 2016. Det er bare trist og skremmende.