Den arabiske halvøy

En blogg om Den arabiske halvøy med fokus på Saudi-Arabia og Jemen

En blogg om hva som skjer i gulfen, både analyser, nyheter og trivialiteter. Er ment å være et supplement til dem som er interessert i området og som ønsker en litt dypere og bredere dekning enn det norsk media gir. Hovedfokuset er på Saudi-Arabia og Jemen.

Filtering by Tag: Ibadi

Oman: Ibadi, hverken sunni eller sjia - Islams ukjente retning i Oman.

Vi hører stadig vekk om hovedretningene i islam, sunni og sjia, men har du hørt om ibadi-retningen? Her i Sultanatet av Oman tilhører omtrent 65% av befolkningen ibadi-retningen. Praktiseringen av ibadi regnes som en av faktorene til at Oman har betegnelsen «annerledeslandet» i Midtøsten. Oman er det eneste arabiske landet den ekstreme gruppen IS ikke har rekruttert krigere fra.

Muttrah med sitt gamle fort til høyre og det nye fiskemarkedet med langt flatt tak som er designet av norske Snøhetta Foto: Hans Jakob Pande

Muttrah med sitt gamle fort til høyre og det nye fiskemarkedet med langt flatt tak som er designet av norske Snøhetta Foto: Hans Jakob Pande

Oman

Oman ligger på sydspissen av den arabiske halvøy. Landet ligger strategisk til ved Hormuzstredet der supertankere transporterer hver dag 30% av verdens olje. Stredet separerer Gulfen fra Omansjøen. Antall innbyggere er 4,613,241 mill., hvorav omtrent 45% er gjestearbeidere fra Sør-Asia. Landet grenser til Jemen i sør, Saudi Arabia og De Forente Arabiske Emirater i vest og nord. På den andre siden av Omansjøen ligger Iran. Stabilitet i Oman er derfor av stor interesse for blant annet Storbritannia som har tette bånd til landet. Omans leder Sultan Qaboos er utdannet ved Sandhurst millitære akademi og er en meget god venn med Dronning Elisabeth. Da dronningen fylte 90 år sendte det kongelige kavaleriet i Oman 100 hester og 150 ryttere for å delta i hennes fødselsdagsfeiring. Hovedstaden er Muskat med attraksjoner som operahuset, Sultan Qaboos-Stormoskeen og den gamle vakre basaren i Muttrah.

Fra basaren i Muttrah. Foto: Roma Olufsson Jakubow.

Fra basaren i Muttrah. Foto: Roma Olufsson Jakubow.

Oman er et absolutt monarki, Sultan Qaboos har det siste ordet. Qaboos har implementert mer demokratisk lignende institusjoner for å sakte gi mer makt til folket. Den lovgivende forsamlingen Majlis al-Dawla består av et overhus med 84 medlemmer utpekt av sultanen og et underhus Majlis al-Shura bestående av 84 folkevalgte representanter valgt for en fireårsperiode. Qaboos overtok makten i 1970 etter sin far Sultan Taimur. Da han overtok var det nesten ingenting å finne i Oman; det var to kilometer asfaltert vei, tre barneskoler forbeholdt gutter og solbriller og radio var forbudt. Qaboos fikk landet ut av steinalderen og regnes som landsfader. Helse, skole, infrastruktur og velferd var satsningsområder. En av sultanens oppfordringer var å få kvinner ut av hjemmet for å få utdannelse og deretter bidra på lik linje med menn i samfunnet. I dag finner en kvinner i alle posisjoner og Qaboos har opprettet en egen kvinnedag 17.oktober.

Qaboos tilhører al Bu Said dynastiet, en slekt som har tilhørt ibadi-retningen helt fra grunnleggelsen i 1750. Ibadi er for mange, både muslimer og ikke-muslimer, en ukjent retning. Den er hverken sunni eller sjia, men en egen gren innenfor islam. Oman er stedet der ibadi er mest utbredt, retningen eksisterer her sammen med sunni og sjia. I Sultan Qaboos -storkmoskeen i Muskat ber ibadier, sunnier og sjiaer sammen ved fredagsbønnen. Omans religiøse leder er His Excellency Shayk Ahmad bin Hamad al-Khalili, Stor Muftien av Sultanatet Oman. Shayk al-Khalili er ibadi og regner seg som leder av alle retningene innenfor islam. Ibadi praktiseres også i henholdsvis Øst-Afrika, særlig på Zanzibar, Kongo, på øyen Jerba utenfor Tunisia, Wadi Misab i Algerie og i Nafusa-fjellene i Libya.

Hva er forskjellen fra sunni og sjia?

Sultan Qaboos - Stormoskén en tidlig morgen. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Sultan Qaboos - Stormoskén en tidlig morgen. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Ibadi har røtter fra Kharijittene («de som trer ut») og islams tidlige historie, der ulike retninger oppstod på grunn av forskjellige meninger om hvem som skulle overta lederskapet etter Profeten Muhammed. Sunni retningen mente lederen skulle velges ut fra Quraysh, Profeten Mohammeds stamme. Sjiaene holdt på at lederskapet måtte gå i arv fra Ali, profetenes fetter og svigersønn. Den tredje gruppen, Kharijittene, fastslo at lederen skulle være en imam, valgt ut fra hans kunnskap, fromhet og egenhet. Utvelgelsen skulle ikke ta hensyn til rase eller samfunnsklasse. Konsensus hos stammeledere og folkets støtte bestemte hvem den neste lederen ble. Slik en omaner forteller «både leger, fiskere og beduiner kan bli imamer». Er en leder urettferdig kan han bli avsatt av et råd bestående av eldre.

The Cinderella of Islam, er en populær bok om ibadisme i Oman. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

The Cinderella of Islam, er en populær bok om ibadisme i Oman. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Dette er hovedforskjellen fra sunni og sjia. Kharijittene ble senere splittet i de ulike trosretningene Azariqia,Nadjat, Sufri og Ibadi. Disse grupperingene hadde stort spenn i sin oppfattelse av teologi. Kharijittene gjorde opprør mot Ummayyadene og deres ekstreme holdninger mot andre muslimer har ført til at mange ibadier i dag ikke vil knyttes til Kharijittene eller den svært ekstreme varianten Azariqia. Muslimer som valgte den moderate veien ble inspirert av Jabir bin Zayd al-Azdi (630-710), født nær Nizwa, Omans historiske religiøse senter. Fra sin base i Basra, dagens Irak, tiltrakk han seg studenter der i blant den entusiastiske Abdullah bin Ibadh-Tamimi, som ibadi har sitt navn fra. Ibadh –Tamini organiserte ibadi-retningen politisk og utformet doktrinen. I Oman ble denne retningen godt mottatt og festet seg. Ibadier tok fra første stund avstand fra revolusjon, vold og konflikt. I Irak ble de ble undertrykt og motstanden var begrenset. Ibadiene valgte å holde en lav profil fra starten og har holdt seg i skyggen av sunni og sjia. Til forskjell fra sunni majoriteten i islam aksepterer ibadiene oppfatningen om ijtihad, selvstendig tolkning. De hellige tekstene er åpne for fleksibilitet og tolkning i henhold til politisk dynamikk. Kjernen i ibadi er toleranse, megling og dialog. Ibadier er kjent for å unngå bruk av vold, men i stedet aktivt bruke dialog i konflikter. Oman er en gammel sjøfartsnasjon og består av mange ulike nasjonaliteter, kulturer og religioner. De ulike kulturene lever side om side. Hindi templer og kristne kirker er bygd på land donert av Sultan Qaboos. Teoretisk er målet for ibadi å returnere til umma, det muslimske fellesskapet, der de ulike retningene i islam er forent rundt en egnet imam.

Religionsfrihet og utenrikspolitikk

Al-Shjaiah Moskéen i Muttrah ved Magrib, solnedgangsbønnen. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Al-Shjaiah Moskéen i Muttrah ved Magrib, solnedgangsbønnen. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Besøkende til Oman blir ofte overrasket over hvor vennlige og hjelpsomme folk er her. Menneskene er også det som gjør Oman til et meget fint sted å bo. Forleden traff jeg tilfeldig en norsk turist på landsbygden. Han hadde aldri vært i Midtøsten før (det hører med til historien at han kastet en pil på kartet for å finne ut hvor han skulle dra) og hadde ikke forventet den gjestfriheten og høfligheten han opplevde.

Landets Basic Law har nedfelt religionsfrihet og gir andre rett til å utøve sin religion (Kap.3, Art.28) så lenge det ikke forstyrrer lov og orden. Ibadi er ikke en misjonerende retning, derav en av grunnene til at den er ukjent. Ibadier henviser til sure 256 (Ku verset) i Koranen når det gjelder konvertering. «Det er ingen tvang i religion». Imam Zahr forteller at ibadier ikke ønsker å konvertere andre, men hvis man konverterer av fri vilje er det bra. Hvis ikke man konverterer er det helt fint og et eget fritt valg. I Oman er det uttalt behov om å publisere mer litteratur på engelsk om ibadisme, for å bryte ned fordommene mot islam.

Et av utallige bilder av Sultan Qaboos i Oman. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Et av utallige bilder av Sultan Qaboos i Oman. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Tar en turen til Islamsk Kultursenter ved Sultan Qaboos - Stormoskeen, møter en vennlige frivillige som mer enn gjerne slår av en prat om islam, ibadi, å tro eller ikke å tro. De bruker tid til å forklare besøkende hva islam egentlig er og gi et annet perspektiv på religionen. Kjernen i ibadi om å bruke dialog som middel i konflikter gjenspeiler seg i Omans utenrikspolitikk. De velger å stå utenfor konflikter og har stabile forhold til alle land i Midtøsten. Da Saudi Arabia dannet koalisjonen mot Houtiene og Saleh-tilhengere i Jemen, valgte Oman å stå utenfor. I stedet bidrar de med nødhjelp, flyktningmottak, og tilrettelegging av dialog mellom de krigførende partene. Fra tid til annen står det i avisen om Sultan Qaboos`megling i gisseldramer der han og medarbeiderne har meglet frem en løslatelse.

Bønn

Under en ibadi bønn vil en observere stillhet i bønnen. Før en ibadi starter bønnen med Allahahu Akhabar, står han stille en stund, i motsetning til sunni og sjia som foretrekker å starte rett på bønnen. Underveis i bønnen sitter en ibadi helt stille for å samle seg. Det hele er stillferdig, slik det er her i Oman.

Wudu, renselse før bønnen. Ibadier vasker alltid hele foten. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Wudu, renselse før bønnen. Ibadier vasker alltid hele foten. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Ibadhi Imam Zahir Salim Ali al-Abdulsalam utfører bønn i henhold til ibadi's måte, i motsetningen til en sunni som står med hendene på brystet, står en ibadi med armene rett ned. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Ibadhi Imam Zahir Salim Ali al-Abdulsalam utfører bønn i henhold til ibadi's måte, i motsetningen til en sunni som står med hendene på brystet, står en ibadi med armene rett ned. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Stillhet under bønnen. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Stillhet under bønnen. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Kjersti S. Macdonald Aursnes bor fortiden i Oman. Hun har en Master i Midtøsten og Nord-Afrika-Studier, fra UiO. Ønsker du å lese hennes masteroppgave om Oman, titulert: "Omans stille revolusjon" kontakt Kjersti direkte på mail.

Oman: Det fascinerende «annerledeslandet» Sultanatet Oman

Mange ganger har Kjersti S. Macdonald Aursnes blitt spurt om hvorfor hun valgte å skrive masteroppgave om Oman og hvorfor hun reiser tilbake til dette landet. De fleste vet lite om Oman og vet lite om hva som skjer der. Oman er rett og slett et land vi ikke hører så mye om. I dette innlegget beskriver Kjersti hva som gjør Oman så fascinerende!

Cornichen i Muskat etter solnedgangsbønnen (maghrib)

Cornichen i Muskat etter solnedgangsbønnen (maghrib)

Jeg ble spurt om jeg ville skrive noe om Oman, siden det ikke er så mange her i Norge med kjennskap til landet på sydspissen av Den arabiske halvøy. Selv har jeg vært så heldig og hatt tre lengre opphold i landet, de to første i forbindelse med feltarbeid ved Sultan Qaboos Universitetet. Alle gangene har jeg bodd hos omanske familier noe som har gitt meg kjennskap til kultur og tradisjoner på et mer personlig og inngående plan. Fra mitt første opphold i 2006 har jeg bare ønsket å reise tilbake. Oman fascinerer og sultanatet er et sted der du fortsatt finner det autentiske arabiske og noe helt annet enn her hjemme.

Arabian Sands

For mange år tilbake leste jeg den britiske oppdagelsesreisende Wilfred Thesiger`s mesterverk, Arabian Sand fra 1959, og siden den gang har jeg lurt på hvordan det er i dette sagnomsuste landet. Thesiger reiste gjennom Rub al-Khali ørkenen med beduiner og kameler. På den tiden var ikke dette uten fare og Thesiger selv måtte forkle seg som beduin. I Nizwa kunne han bli drept om han kom inn i byen. Thesiger uttalte selv:

I realized that for me the fascination of this journey lay not in seeing the country, but seeing it under these conditions
— Wilfred Thesiger
Wilfried Thesiger - Arabian Sands (1959)

Wilfried Thesiger - Arabian Sands (1959)

Thesiger opplevde landet før oljeinntektene, radioen og bilene kom, på den tiden var det meget primitivt i sultanatet og mange var skeptiske til kristne. I dag er det selvfølgelig noe helt annet, Oman regnes som et av de sikreste landene i verden, det er lite kriminalitet her og som vestlig kvinne kan man ferdes trygt. Jeg har aldri opplevd det problematisk å være vestlig kvinne på farten i Oman. I dagens Nizwa er det mer konservativt og tradisjonelt enn Muskat (hovedstaden), men til forskjell fra Thesiger, kan små og store reise hit for å beundre fiskemarkedet. 

Beundring av fiskemarkedet i Nizwa . Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Beundring av fiskemarkedet i Nizwa. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Fra Taimur til Qaboos 

Da Thesiger reiste rundt i landet var det styrt av Sultan Taimur. Under Sultan Taimur fantes det bare tre skoler i landet og det var bare en kilometer asfaltert vei. Britene som arbeidet under Taimur hevdet han var på tur til å styre landet tilbake til steinalderen. I 1970 kuppet hans sønn Qaboos bin Said Al Said sin fars trone og overtok makten. Etter Sultan Qaboos overtok makten begynte Oman på en rekke moderniseringsprosjekter. I dag er det god infrastruktur, alle har tilgang til utdannelse og det er et godt helsevesen. Spesielt kvinner har hatt utbytte av sultanens oppfordring og engasjement om å gi kvinner utdanning og at de skal ut på andre arenaer enn hjemme. Det er en jevn økning av kvinner i arbeidslivet og man finner kvinner i de aller fleste yrker. I Oman finnes det også en omansk versjon av 8.mars, Omani Womens Day 17.oktober, opprettet av sultanen selv. Dette er en stor dag og feires behørig.

Oljeinntekter har bidratt til en god økonomi og Oman har klart kunststykket å ha gode forbindelser til alle arabiske land, ikke minst Iran. Det blir sagt at Oman har selvtillit til å forhandle med slanger. Noe av det som fascinerer mest med Oman er hvordan de håndterer utfordringer de har med å implementere det moderne livet med sine gamle tradisjoner og ørkenkultur. En av årsakene til at landet er stabilt er strategien til Sultan Qaboos med en sakte transformasjon av et gammelt stammesamfunn. Oman fremstår moderne og tradisjonell på samme tid i en sakte transformasjon fra konservative patriarkalske strukturer til en mer moderne levemåte. Når man går langs cornichen i Muttrah (en bydel i Muskat) ved solnedgang kan man ikke annet enn å tenke "det er slik det kan være", ulike religioner side om side der islam er fredelig og diskre i bakgrunnen. Reiser du til Oman anbefaler jeg deg å ta turen til denne cornichen, den regnes som en av den arabiske verdens vakreste.

Oman er et av de landene der den tredje grenen av islam, ibadhismen er utbredt. Antall tilhengere er anslått til å være 55-60 % av befolkningen. Ibadhier er kjent for sin toleranse ovenfor andre kulturer og religioner. Religionsfrihet er nedfelt i landets Basic Law, (artikkel 28). Det skal heller ikke være diskriminering på grunn av religion og religiøs retning, (artikkel 17).

Gjestfrihet uten grenser

Sultanatet er et ørkenland, og både den gamle og den yngre generasjonen er svært opptatt av å ta vare på sine gamle ørkenmanerer, til tross for den nye velstanden og teknologiske utviklingen. Disse tradisjonene er tilstede overalt, når som helst. Under feltarbeidene ved SQU har jeg opplevd utsøkt høflighet, privatsjåfør og guide, hjelpsomhet og mange hyggelige samtaler med arabisk kaffe og tamar (dadler). Det er alltid noen som ønsker å vise deg veien.

På tur i gammel omansk bebyggelse.  Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

På tur i gammel omansk bebyggelse. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

I ørkenen var det lite av materiell verdi, men hvilken gjestfrihet man utviste ovenfor dine gjester og fremmede var viktig. Det ga ære og et godt rykte. Blant den nye generasjonen i Muskat forteller en av mine venner at de er opptatt av å ta være på disse tradisjonene, men at de forandrer seg litt i takt med livet de lever. Han forteller at før var det vanlig å slakte et lam når man fikk gjester, men det gjør verken han eller vennene hans lengre. Men slikt kan man oppleve på landsbygda og i ørkenen.

På en campingtur i Wahiba Sands opplevde jeg ekte beduin gjestfrihet. Etter å ha hjulpet oss med en fastkjørt bil, vist oss alle kamelene og forsikret seg om at alt var vel, kom de neste morgen og lurte på om de skulle slakte en geit til frokost til oss!

Har du lyst på en ørkentur anbefaler jeg deg å lære denne magiske frasen: Kaif al-housh wa al-boush. Det betyr hvordan går det med kamelene og geitene dine? Dette er en vanlig beduinhilsen og setter du deg litt inn i deres skikker og kultur, viser du kulturell sensitivitet og kan få en riktig flott opplevelse i ørkenen.

En beduin og hans kamel i Wahiba Sands.  Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

En beduin og hans kamel i Wahiba Sands. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Annerledeslandet

Oman blir ofte kalt «Annerledeslandet» fordi de har sin nøytrale linje og de setter sin ære i å være et fredelig land i en urolig region. Det siste valget de tok var å frastå fra den saudiarabiske koalisjonen mot houtiene i Jemen. De andre landene på halvøyen er med. I et av de få intervjuene Sultan Qaboos har gitt uttalte han:

We are making progress, but quietly. Slowly. I belive in evolution, and not a sudden evolution. But the progress we have made is irreversible.
— Sultan Qaboos

Den verden Thesiger opplevde er borte, men takket være denne stille og langsomme utviklingen, der stammekulturen hele tiden blir tatt i betraktning av Sultan Qaboos, er Oman i dag et sted der man finner det autentiske. Det er et fungerende samfunn, noe helt forskjellig fra her hjemme. Du ikke skal langt utenfor Muskat for å oppleve tradisjonelt liv. Forhåpentligvis vil Oman fortsette å balansere gamle tradisjoner med nye, være fredelige og holde stø kurs.

I vakre Jebel Akhdar der lever man ennå tradisjonelt og der kan man ennå få en fornemmelse av hvordan det var, da Thesiger opplevde landet. 

Ung og gammel på tur i fjellområdet Jebel Akhdar.  Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Ung og gammel på tur i fjellområdet Jebel Akhdar. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Tekst og bilder: Kjersti S. Macdonald Aursnes - Master i Midtøsten og Nord-Afrika-Studier, UiO. Ønsker du å lese hennes masteroppgave om Oman, titulert: "Omans stille revolusjon" kontakt Kjersti direkte på mail.