Den arabiske halvøy

En blogg om Den arabiske halvøy med fokus på Saudi-Arabia og Jemen

En blogg om hva som skjer i gulfen, både analyser, nyheter og trivialiteter. Er ment å være et supplement til dem som er interessert i området og som ønsker en litt dypere og bredere dekning enn det norsk media gir. Hovedfokuset er på Saudi-Arabia og Jemen.

Filtering by Tag: FN

Kommentar: Saudi-Arabia på propagandatur til Norge

En dagstur av general Ahmad Asiri til Norge skulle sørge for full støtte til Saudi-Arabias krigføring i Jemen. Det ble en pinlig forestilling på så mange måter.

Invitasjon fra den saudiske ambassaden i Norge

Invitasjon fra den saudiske ambassaden i Norge

Invitasjonen ovenfor ble sendt ut fra den saudiske ambassaden i Norge til en god del fremtredende akademikere, journalister og andre personer i forkant av "informasjonsmøtet" hvor general Asiri skulle delta. Reaksjonene lot ikke vente på seg, verken på sosiale medier eller i debattspaltene. I VG tok blant annet Linda Noor og Andreas Halse (m.fl.) til orde for at Litteraturhuset burde tenkt to ganger før de gav ambassaden en arena til å propagandere. Selv om Litteraturhuset nok burde tenkt på hvordan det kan svekke deres omdømme å bli assosiert med en slik hendelse, bør størsteparten av kritikken uansett rettes mot ambassaden.

For å delta på arrangementet krevde ambassaden påmelding og dokumentasjon på pressetilhørighet/legitimasjon (noe man kan tolke som et ønske om å ha oversikt over hvem som var til stede og kunne spore hva som ble skrevet). Den Arabiske Halvøy valgte av den grunn ikke å delta.

Etter hva som blir fortalt om arrangementet ble det i stor grad holdt et foredrag om hva Saudi-Arabia gjør for å beskytte befolkningen i Jemen, og at tilnærmet alle problemer i landet skyldes houthiene. I etterkant av arrangementet fikk mediene "adgang" til å intervjue generalen, noe blant annet VGs Amund Bakke Foss gjorde. I reportasjen avviser Asiri at bilder av skadde barn er fra Jemen og bestrider verifisert informasjon fra internasjonale organisasjoner som Amnesty, Redd Barna og HRW.

Avslutningsvis dukket Asiri opp i NRK Urix hvor han igjen forsøker å forsvare Saudi-Arabia sin krigføring i Jemen. Det er mye som provoserer i intervjuet, men en ting må trekkes frem. Asiri sin forståelse av hva fakta er.

Både Amnesty, HRW og Redd Barna har dokumentert brudd på regler i krig, på overgrep mot sivile og at bombeangrep har rammet sivile mål. Asiri avviser dette som fabrikasjoner, på det ene grunnlaget at dokumentasjonen er blitt innhetet utenfor den saudiske koallisjonens kontroll. Det saudiske regimet mener på alvor at for å kunne uttale seg om fakta på bakken må man være under beskyttelse av den saudiske koallisjon, alt annet er fabrikasjoner. Det at uavhengige organisasjoner totalt vil ødlegge sin uavhengighet (og selv bli et mål for motparten i krigshandlinger) ved å underlegge seg et slikt regime ignoreres. Det er bare synd at det ikke er tid i intervjuet til å konfrontere Asiri på dette punktet.

Hele URIX sin sending om Jemen kan du se her

Provoserende og kontraproduktiv

Det er ingen tvil om at houthiopprørerne og alliansen med tidligere president Saleh har satt den jemmenistiske befolkningen i en stor krise. Houthiene bruker barnesoldater og søker tilflukt blant sivile i sin kamp mot den saudiarabiske koallisjonen. Det bryter daglig regler for krig og de terroriserer deler av sivilbefolkningen. Det er ingen helter i denne krigen.

Det er derfor helt legitimt, også etter internasjonal rett, å støtte en legitim regjering som blir utsatt for et kupp slik Saudi-Arabia har gjort i Jemen. Det store problemet oppstår når Saudi-Arabia benytter seg av samme lovstridige metoder som de sier at de kjemper i mot.

Vi har tidligere skrevet en lengre kommentar om Saudi-Arabia og påståtte folkerettsbrudd. Her argumenterte vi for at krigen i Jemen i seg selv ikke er problemet, problemet oppstår når en part helt bevisst går inn for å bryte regler for krig i et forsøk på å stanse en opprørsgruppe. Det må få konsekvenser ellers vil regler for krig være verdt ingenting. Det er nettopp dette organisasjoner som Leger Uten Grenser argumenterer for i sine uttalelser om krigen i Jemen. Når Saudi-Arabia i tillegg blokkerer FN til å foreta undersøkelser av påståtte regelbrudd, og avviser alle bevis som ikke er innhetet i samarbeid med dem, da har argumentet om at de ønsker å hjelpe sivile mistet all sin legitimitet.

Å skyte seg i foten

Propagandaturen til Oslo og ressursene Saudi-Arabia bruker på å overbevise verden om at de er den "gode" i denne krigen er nesten komisk. For Saudi-Arabia hadde i utgangspunktet et godt utgangspunkt. En milits, støttet av en avsatt president i et folkelig opprør, tok over makten i nabolandet med makt. Om Saudi-Arabia hadde gått inn for å forsvare befolkningen i Jemen, ved å følge regler i krig, ved å ikke bombe sivile, sykehus, gravferder og skoler og ved å ikke blokkere humanitær hjelp så ville de vunnet opinionen. De kunne skapt seg et bedre rykte i vesten, de kunne skapt en plattform for å bygge opp Jemen sammen med befolkningen og de kunne skapt et klima internasjonalt som gjorde det tilnærmet umulig for houthiene å fortsette kampen. Hva gjorde de i stedet? Det totalt motsatte!

Krigen i Jemen har skapt en humanitær krise, mye grunnet Saudi-Arabias krigføring. Det har skapt økende sympati for houthiene innad i Jemen og svekket president Hadi. Til og med mange av dem som kjemper mot houthiene, er like negative til Saudi-Arabia. Krigen er blitt en hengemyr som Saudi-Arabia ikke kommer seg ut i fra og sivilbefolkningen de skulle "hjelpe" har fått kjenne hva den hjelpen innebærer på kroppen i snart to år!

Saudi-Arabia har skutt seg selv i foten istedenfor å hjelpe Jemen med å komme seg på beina. Istedenfor å innrømme nederlaget drar Asiri til Norge for å fortelle alle som kan se at blodet renner at vi ikke må stole på våre egne øyne. De eneste øynene vi kan stole på er Asiris egne øyner og hans tolkning av det han ser, i følge han selv. I mellomtiden betaler sivilbefolkningen i Jemen prisen for at Asiris øyne ikke greier å skille mellom fiksjon og fakta.

Kommentar: Når setter vi ned foten for våre venner Saudi-Arabia?

Alliansen og det gode samarbeidet Norge har med Saudi-Arabia er en helt riktig utenrikspolitisk strategi både av økonomiske, sikkerhetspolitiske og norske interesser. Men i en situasjon hvor våre «venner» bryter internasjonale regler og setter millioner av sivile liv i fare i Jemen, bør vi ikke i det minste kunne forvente en debatt rundt hva som er norske interesser opp i alt dette? Er det rett og slett slik at sivile liv i et land langt der borte ikke har noen betydning før de banker på vår dør og vil inn?

Om det er slik at Norge kun jobber for sivile rettigheter og menneskerettigheter når våre primærinteresser ikke blir skadelidende, så må vi også kunne debattere og være ærlig på dette offentlig.

Et Jemen i krig
Jemen er et land herjet av krig. En krig som utkjempes mellom den internasjonale legitime regjeringen sterkt støttet av Saudi-Arabia og houthiopprørere nord i landet, som har allierte seg med maktapparatet rundt den tidligere presidenten Ali Abdullah Saleh. I nord støttes den tidligere presidenten og houthiene, i sør støtter man koalisjonen ledet av Saudi-Arabia. For et år siden uttalte leder av Det Internasjonale Røde Kors at Jemen etter fem måneder med krig ser ut som Syria etter fem år. Krigen har nå vart i 18 måneder og over 10000 mennesker er offisielt drept (tallet er trolig høyere), av dem mange barn. Jemen har like mange innbyggere som Australia (rundt 24 millioner mennesker) og over 80 % av disse har behov for humanitære hjelp og lever under FN sin fattigdomsgrense på $2 dagen. 14 millioner av innbyggerne sliter med å få tak i mat. Over tre millioner mennesker er internt fordrevne flyktninger og sliter med å dekke primærbehovene som mat, husly og drikkevann. Det er kun de siste dagene det virker til at også norsk media har fått øynene opp for den prekære humanitære situasjonen i landet, hvor både VG og NRK har hjerteskjærende reportasjer om barn som sulter.

Jemen seiler opp til å bli verdens største humanitære krise om krigshandlingene fortsetter fremover. De som ikke dør av krigen, vil trolig dø av sult. Jemen importerer 90 % av alle matvarer og mat brukes som våpen av begge parter i krigen. Saudi-Arabia bomber infrastruktur for å hindre humanitær hjelp i områder kontrollert av houthiene, som igjen gjør det samme der de har mulighet. Burde ikke Norge, som fremhever seg som fredsnasjon og menneskerettighetens høyborg, i alle fall diskutere hva vi kan bidra med for å få slutt på krigshandlingene? Foreløpig virker konflikten helt glemt i norsk offentlighet.

Saudi-Arabia, et land Norge av økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser ønsker å ha et godt forhold til, er en sentral part i denne konflikten. Et land, som med våpenstøtte fra våre allierte USA og UK, bomber Leger Uten Grensers sykehus. Journalister som ønsker å reise til Jemen for å dokumentere hva som foregår har lenge blitt nektet innreise av saudiarabiske myndigheter. Det skal understrekes at begge parter i konflikten konsekvent bryter folkeretten ved å bruke barnesoldater, klasebomber, angripe sivile mål og ved å ikke respektere humanitær rett. Alt dette er grundig dokumenter av ulike NGOer som risikerer livet for å få frem fakta. Da de samme NGOen oppfordret FN til å foreta en uavhengig granskning av krigsforbrytelser jobbet Saudi-Arabia hardt for å hindre dette og lyktes. I tillegg truer Saudi-Arabia med å trekke alle donasjoner til FNs arbeid om de blir omtalt som overgripere mot barn grunnet krigføringen i Jemen.

Norske interesser
Det kommer stadig rapporter om krigshandlinger på saudisk jord, ofte fordi stammer i grenseområdet mellom Jemen og Saudi-Arabia har mer lojalitet til Jemen enn det saudiske kongehuset. I et paranoid oljemarkedet kan krigen bidra til å øke oljeprisen ved at flere og flere frykter at den kan spre seg til områder hvor saudisk oljeproduksjon foregår. I tillegg eksporterer Norge våpen (b-materiell) til Saudi-Arabia, så krigen bidrar til å holde norske arbeidsplasser i gang. De fleste sivile på flukt i Jemen er i en så prekær humanitær situasjon at de ikke har råd eller mulighet til å komme seg ut av landet. Derfor kommer det tilnærmet ingen flyktninger til Norge fra Jemen. I motsetning til Syria så merker vi i Norge ingenting til det som blir omtalt som en av de største humanitære krisen i verden, siden verken media eller det politiske Norge ser seg tjent med å gi krigen oppmerksomhet. Sist, men ikke minst, Norge opprettholder gode bilaterale relasjoner med kongefamilien ved å ikke stille spørsmål med Saudi-Arabias handlinger i Jemen. Er man litt kynisk er det i Norges interesser å la sivilbefolkningen bli sultet og bombet, siden en reaksjon fra Norge kan skade oss økonomisk og sikkerhetspolitisk.

Så kjære det politiske Norge, her er en utfordring;

Hvor galt må det gå i Jemen før man offentlig kan si til våre venner Saudi-Arabia at nå går dere over streken, selv om vi kan risikere at det rammer oss økonomisk, svekker vår sikkerhet eller vårt forhold til flere land i Midtøsten?

Om det er slik at Norge kun jobber for sivile rettigheter og menneskerettigheter når våre primærinteresser ikke blir skadelidende, så må vi også kunne debattere og være ærlig på dette offentlig. I et realpolitisk bilde er dette fullt forståelig, men vi kan ikke på en side profilere oss som menneskerettighetenes høyborg og fredsnasjon og på den andre siden kun forsvare disse verdiene når det innebærer liten risiko mot egne nasjonale interesser.

Dessverre tror jeg barn må fortsette å bli drept eller dø av sult, Leger uten Grenser må tåle å bli bombet, journalister må tåle å risikoen for å bli sett på som legitime mål om de dekker krigsforbrytelser, FN må tåle å bli utpresset og vi som er dumme nok til å bry oss om døde barn og voksne i et land langt der vekke må tåle at katastrofer som ikke rammer norske interesser sjeldent vil være verdt å bry seg om for storsamfunnet.

”Vi må hjelpe dem der de er” har vært et mantra i norsk politikk det siste året. Den eneste muligheten til å hjelpe sivilbefolkningen i Jemen er hvor de er, og da få en slutt på krigshandlinger. Men siden jemenittene er så fattige og uten ressurser, slik at de aldri vil greie å flykte hit, så virker det ikke så viktig å bruke innflytelse på å hjelpe dem der de er. Det ville jo ikke være i Norges interesser.