Den arabiske halvøy

En blogg om Den arabiske halvøy med fokus på Saudi-Arabia og Jemen

En blogg om hva som skjer i gulfen, både analyser, nyheter og trivialiteter. Er ment å være et supplement til dem som er interessert i området og som ønsker en litt dypere og bredere dekning enn det norsk media gir. Hovedfokuset er på Saudi-Arabia og Jemen.

Qatarkrisen del 1: Hacking, Trump og falker; en oppskrift på en diplomatisk krise

Hva var de utløsende årsakene til Qatarkrisen? Hvorfor er Saudi-Arabia og FAE sure på Qatar? Og hva er USAs rolle i alt dette? I en todelt artikkel vil vi forsøke å gi et svar på hvorfor Qatarkrisen oppstod, hva som er årsakene og ikke minst hva historien kan lære oss om konflikten på Den arabiske halvøy.

Foto: Inc Arabia 

Foto: Inc Arabia 

Dette er del 1 av 2 i en serie om Qatarkrisen. Denne delen oppsummerer hva som har skjedd de siste månedene på den arabiske halvøy, mens del to ser på de historiske årsakene til krisen. Del 2 kan leses her.

Den 5 juni smalt nyheten om at Saudi-Arabia, Forente Arabiske Emirater (FAE), Egypt, Bahrain, Libya og Jemen kuttet alle diplomatiske bånd med Qatar, i tillegg til å lukke alle land-, sjø- og luftfartsforbindelser. Det offisielle argumentet var å beskytte nasjonal sikkerhet mot farene knyttet til terrorisme og ekstremisme, som landene mente Qatar understøttet. ”Qatarkrisen” som et begrep var et faktum og for de fleste kom dette som lyn fra klar himmel.

Spekulasjoner rundt årsakene til at sekstetten gikk til felles front mot Qatar gikk varmt og mange ulike forklaringer ble fremsatt. I ettertid er det ganske klart at det var Saudi-Arabia og FAE som hadde hovedrollen, med Egypt i en viktig birolle, mens Bahrain, Libya og Jemen spilte statister. Men hva var egentlig grunnen til at Saudi-Arabia og FAE tilsynelatende ut av det blå valgte å isolere sin nabo Qatar med begrunnelsen om at de støttet terrorisme?

Utløsende årsaker til Qatarkrisen

Det er trolig en kombinasjon av historiske og dagsaktuelle årsaker som førte til Qatarkrisen slik vi kjenner den i dag. Tre ting skiller seg ut, som vi mener sammen var utløsende for at krisen nettopp skjedde nå.

Hacking

Den 24 mai ble en melding publisert på nettsiden til det offisielle statlige nyhetsbyrået i Qatar hvor det referert til en tale av Emir Tamim bin Hamad Al Thani på en avslutningsseremoni for nyutdannede militærstudenter, hvor emiren skal ha skrytt av forholdet til Israel, støttet Hamas og Iran, og vært kritisk til sine naboer. Det statlige nyhetsbyrået skal også ha lagt ut meldinger som siterte utenriksministeren i Qatar på at det fantes et plott fra andre arabiske land mot Qatar. Dette førte til furore i Riyadh og Abu Dhabi, og blant annet tilgangen til Al Jazeera ble stengt ned. Nasjonale medier i Saudi-Arabia og FAE kastet seg på, og publiserte flere saker hvor talen ble hovedsak, og det ble også publisert flere innlegg hvor Emiren ble sterkt kritisert. Emiren og Qatar ble utsatt for en enorm mediekampanje, og selv om Qatar tidlig hevdet at uttalelsene til Emiren var fabrikert eller hacket, var det få medier som trodde på det. Et enormt press bygget seg opp rundt Qatar for å unnskylde uttalelsene og et like stort press ble lagt på Saudi-Arabia og FAE på å reagere på slike "avskyelige" uttalelser. 

I etterkant har det vist seg at disse meldingene, både på nett, TV og twitter var lagt ut av hackere. FBI ble bedt av Qatar om å bidra inn i etterforskningen og pekte først mot Russland. Det har etterhvert kommet frem bevis for at det var FAE eller personer tilknyttet maktapparatet i FAE som stod bak hackingen, og at det ble plantet rett etter president Trump var i Riyadh. Det er derfor ikke like rart at hackingen ble fulgt opp av en meget velregissert mediekampanje for å sverte Qatar. 

En person som går igjen er Yousef Al Otaiba, FAE sin ambassadør til USA. Han skal helt siden 2010 jobbet i korridorene i Washington for å fremme FAE sine interesser på bekostning av blant annet Qatar, og da spesielt for å få amerikanske myndigheter til å flytte militærbasen de har i Qatar (Al Udeid) til FAE. Otaiba skal spesielt i tiden før Trump sitt besøk i regionen jobbet hardt for å sverte Qatar og underbygge inntrykket av at de er en ”ustabil” og lite troverdig alliert i gulfen. Det er dermed ikke veldig overraskende at FAE kan ha hatt en finger med i hackingen, og trolig var dette en av flere elementer som skulle bidra til å fjerne USA fra Qatar og få dem til å knytte tettere bånd til Saudi-Arabia og FAE. Da passet det perfekt at USAs president Donald Trump tok turen til Riyadh, en uerfaren og impulsiv president som sikkert kunne påvirkes til å støtte Saudi-Arabia og FAE? 

Trump i Riyadh

20 mai 2017 landet President Donald Trump i Riyadh på sitt første utenlandsbesøk som president, og ble mottatt med pomp og prakt. Her ble allianser bygget opp og Saudi-Arabia og FAE brukte anledningen til å advare Trump mot Qatar og deres påståtte finansiering av terror. I en artikkel hos NRK argumenterte vi for at nettopp Trump sitt besøk i Riyadh hadde stor betydning for Qatarkrisen, siden Saudi-Arabia og FAE aldri ville gått til et slikt skritt uten å ha støtte fra ledelsen i USA. Trump viste også at han virkelig hadde tatt Saudi-Arabia og FAE sitt parti da han dagen etter blokaden tweetet en fullstendig støtte til deres aksjon mot Qatar

I ettertid har det blitt spekulert i at Trump ikke en gang viste at USA har en av sine største militærbaser i Qatar (Al Udeid), og selv om det trolig bare er et rykte, viste etterspillet at USA ikke hadde en felles holdning til blokaden. Utenriksminister Rex Tillerson, som tidligere var administrerende direktør i Exxon Mobile og dermed har et tett forhold til Qatar grunnet selskapets virksomhet der, var tydelig på at han ikke støttet blokaden. Forsvarsminister James Mattis ble i 2010 oppnevnt som leder av CENTCOM, som overser krigføringen i Afghanistan og Irak, og som opereres ut fra Al Udeid i Qatar. Mattis har dermed også stor forståelse for hvor viktig Al Udeid er for det amerikanske forsvaret, og har også vært klar på at blokaden kan skade USAs kamp mot terror. Trolig har President Trump blitt ”overbevist” av Saudi-Arabia og FAE til å støtte deres sak, uten å helt forstå kompleksiteten i saken. "Dessverre" for Saudi-Arabia og FAE er ikke Trump like "allmektig" som kongefamiliene i gulfen, og dermed var ikke Trumps anerkjennelse av blokaden nok for å fjerne Qatar som en av USAs allierte. Selv med Trump og hans familie som tette allierte (spesielt mellom Mohammed bin Salman og Jared Kushner) var det ikke nok til å få USA til å "skille parti" med Qatar. Iallfall ikke foreløpig. 

Falkejakten

Det var de to overnevnte grunnene som hovedsakelig ble pekt på som årsaker til Qatarkrisen. Det er nok trolig en falkejakt som gikk veldig galt som kan ha vært den virkelige utløsende årsaken.

I desember 2015 ble et jaktlag på 26 personer fra Qatar tatt til fange i Irak mens de skulle jakte med falker, et jaktlag med flere representanter fra den qatarske kongefamilien. Etter mye megling og møter ble Qatar enige om å betale en heftig sum løsepenger (trolig flere milliarder kroner) for å få hele jaktlaget løslatt. Problemet var bare at pengene, iallfall mange av dem gikk til voldelige ikke-statlige aktører i Irak, som i tillegg hadde sterke bånd til Iran. Det er trolig denne spesifikke utbetalingen som det refereres til når sekstetten mener at Qatar "finansierer terror" og trolig også dette som president Trump ble fremlagt som bevis under sitt besøk i Riyadh. Det er denne pengeoverføringen som de fleste “forståsegpåere” peker på som årsaken til at begeret endelig rant over for Saudi-Arabia og FAE, og blokaden ble iverksatt. 

Det er derfor mulig å hevde at denne utbetalingen var den utløsende årsaken til krisen, mens hackingen og besøket til Trump ble brukt strategisk for å legge press på Qatar og bygge støtte til blokaden som ble innført. 

Kravene som ikke kunne innfris

Det ble tidlig kjent at sekstetten fremsatte 13 krav til Qatar som måtte innfris for at blokaden skulle avsluttes. Kravene ble aldri offentliggjort, men lekket til ulike medier i dagene etter blokaden ble iverksatt. Blant kravene var å kutte diplomatiske bånd til Iran, kutte bånd til alle ”terrororganisasjoner” som det muslimske brorskap, Hamas, Hezbollah, stenge Al Jazeera og andre medier som Qatar finansierer og avslutte Tyrkia sitt militære nærvær i Qatar. Hele kravlisten kan du finne her.

Innfrielse av kravlisten ville ført til en  fullstendig kapitulasjon av Qatar, og det viste seg raskt at Qatar nektet å innfri kravene. Kuwait gikk tidlig inn i en meklerrolle, samtidig som det regionale diplomatiet spilte på alle strengene som fantes. Iran og Tyrkia så muligheter, og knyttet seg raskt tettere til Qatar ved å tilby både militær bistand og ved å eksportere matvarer til landet. USAs utenriksminister Tillerson har vært sentral for å prøve å skape en plattform for enighet, mens Oman har som alltid forsøkt å spille en rolle som megler litt i bakgrunnen.

Etter det man kan kalle en massiv PR-krig, hvor beskyldninger har blitt sendt i begge retninger ble kravlisten fra sekstetten angivelig redusert til seks krav. En kravliste som kan beskrives som mer abstrakt, hvor det kommer frem at det kreves mye av Qatar, men hvor konkrete krav er fjernet, som for eksempel stenging av Al Jazeera og kutte bånd til Iran. De nye kravene kan leses her.

Det henvises til Riyadhavtalen av 2014 og et krav om at Qatar må følge avtalen de selv har underskrevet. For å sette Qatar i et dårlig lys ble selve avtalen lekket til utvalgte medier i et forsøk på å vise at Qatar ikke hadde gjort sin del av avtalen. Hele Riyadhavtalen finnes her, det er meget interessant lesning. Vi skrev om konflikten i 2014, som endte med den overnevnte avtalen som grunnlag for at forholdet ble normalisert igjen. Det er ingen tvil om at Qatar ikke har fulgt opp avtalen som det henvises til, som inneholder mange av kravene som ble fremsatt i den første kravlisten. Mye av grunnen til at Qatar ikke har fulgt opp Riyadhavtalen er trolig at den fratar Qatar autonomien over egne affærer. Så kan man spørre seg hvorfor den ble underskrevet i det hele tatt i 2014? Et svar er trolig at Qatar ikke trodde nabolandene ville gå til det steget de nå har gjort, og at avtalen ble underskrevet uten intensjon om å følge opp alle punkter. Målet var trolig å normalisere forholdet, ikke underlegge seg Saudi-Arabia og FAE sin vilje. 

Foreløpig har det ikke blitt enighet mellom sekstetteten og Qatar, men utviklingen i løpet av juli tyder på at forholdet mellom landene er på vei til å bli bedre. Borgere fra Qatar får lov til å delta på Hajj, sportskanalen beIN spots (eid av Qatar) har igjen blitt tilgjengelig (selv om det skyldes på teknisk feil fra saudiske myndigheter) og samtaler fortsetter med USA og Kuwait/Oman som meglere.

Allikevel er det langt igjen til en normalisering. Det kan se ut til at GCC (Samarbeidsrådet for Gulfen) ikke lenger er like enhetlige som tidligere, og trolig vil GCC smuldre opp i sanden. Og det er sterke krefter i FAE og Saudi-Arabia som ønsker å isolere Qatar, og i ytterste konsekvens presse frem regimeendring i Doha. Foreløpig er konsekvensene for Qatar overkommelige, selv om det kan merkes i Doha at nabolandene har satt hardt mot hardt. En av de største endringene er flygende kuer, forsinkelser for VM i 2022 og helt nye varemerker i butikken, noe som er hardt å svelge for bortskjemte innbyggere i Qatar.

Oppsummering

Et hackerangrep, en president på tur og en falkejakt kan ha utløst den største diplomatiske krisen på den arabiske halvøya på flere tiår. Allikevel er det umulig å forstå hvorfor fiendskapet og ordkrigen er så sterk mellom det som egentlig burde være gode naboer om man ikke tar hensyn til de historiske båndene mellom Qatar og Saudi-Arabia. Derfor vil vi i del to gi et historisk overblikk over den arabiske halvøy og forsøke å gi et bilde av at hendelser over 50 år tilbake som har bidratt til krisen vi ser i dag.