Den arabiske halvøy

En blogg om Den arabiske halvøy med fokus på Saudi-Arabia og Jemen

En blogg om hva som skjer i gulfen, både analyser, nyheter og trivialiteter. Er ment å være et supplement til dem som er interessert i området og som ønsker en litt dypere og bredere dekning enn det norsk media gir. Hovedfokuset er på Saudi-Arabia og Jemen.

Saudi-Arabia: Når FN blir tatt som gissel i kampen mot Iran

Etter Kong Salman overtok tronen fra Kong Abdullah har Saudi-Arabia endret sin utenrikspolitiske strategi kraftig. Styresmaktene jobber nå åpent og direkte for å fremme nasjonale interesser, der hvor de tidligere jobbet mer i det skjulte. Gjennom PR-firmaer, enorme pengesummer og trusler om å ramme samarbeidspartnere økonomisk har Saudi-Arabia blitt en aggressiv aktør på den internasjonale scenen. Hvorfor denne endringen? Og hvilke eksempler finnes det på slik adferd det siste året?

llustrasjon hentet fra The Intercept sin reportasje om Saudi-Arabia sin PR-kampanje i USA

llustrasjon hentet fra The Intercept sin reportasje om Saudi-Arabia sin PR-kampanje i USA

Saudi-Arabias aggressive utenrikspolitikk ble igjen belyst i forbindelse med at FNs sikkerhetsråd skulle behandle rapporten om "Barn og væpnet konflikt" hvor det kommer frem at den saudiarabiske koallisjonen står ansvarlig for drap på sivile barn i Jemen. I juni ble det ført høydlydt kritikk mot FN etter at generalssekretær Ban Ki Moon fjernet Saudi-Arabia fra svartelisten i rapporten over land som dreper eller utsetter barn i krig for overgrep. Det kom i ettertid frem at Saudi-Arabia, angivelig helt fra toppen i kongefamilien, hadde truet med at landet ville kutte all støtte til FN om landets krigføring i Jemen førte til "svartelisting". Generalsekretær Ban Ki Moon forsøkte seg dermed på en mellomløsning ved å fjerne Saudi-Arabia fra den såkalte svartelisten midlertidig i påvente av nye undersøkelser. Moon har i ettertid kritisert Saudi-Arabia høylydt, noe som er sjeldent fra en generalsekretær i FN, om at slike utrpressingsforsøk ikke hører hjemme noen sted. Saken om Saudi-Arabia sin krigføring i Jemen fortjener plass på FN sin svarteliste ligger nå i Sikkerhetsrådet hvor det foreløpig ikke har kommet noen samlende uttalelse. I følge mange frivillige organisasjoner som Amnesty, Human Rights Watch og Oxfam er det ingen tvil om at Saudi-Arabia har begått overgrep mot barn under krigen i Jemen. De er klare på at FN må følge sine prinsipper og understreke at krigføring i sivile områder med klasebomber, bombing av skoler og sykehus ikke kan tillatelse når det rammer sivile barn.

Her og Nå på P1 om Saudi-Arabia og FN

Den arabiske halvøy ble den 2. august invitert til Her og Nå i P1 for å forklare hvorfor Saudi-Arabia gjør som de gjør i sin utenrikspolitikk. Innslaget kan du høre her

CREDIT: ©Dana Summers/Tribune Content Agency

CREDIT: ©Dana Summers/Tribune Content Agency

Frykten for Iran

Bildet av verden og Midtøsten har endret seg sett fra Saudi-Arabia etter den arabiske våren. En region som var "realtivt stabil" med diktatorer som ledet hver sitt land støttet av vestlige makter, er nå blitt mye mer ustabilt og med mange flere aktører. Det er opprør på grensene til Saudi-Arabia, både i Jemen, Irak og Bahrain, og i nabolaget er det borgerkrig i Syria. Bak dette lurer Saudi-Arabia sin nemesis, Iran, en rival det saudiske kongedømmet de siste årene har utviklet en nesten irrasjonell frykt for. Som vi har skrevet om tidligere har Saudi-Arabia over flere tiår jobbet for en sekterisk splittelse, hvor landet selv ønsker å være representanten for alle sunnimuslimer i verden og hvor sjiamuslimene sees på som farlige. En taktikk som blant annet har gitt vekstmuligheter for terrororganisasjonen IS.

Etter at USA jobbet for og inngikk en atomavtale med Iran har denne frykten bare økt. Det er i stor grad i samband med denne avtalen Saudi-Arabia virkelig har troppet opp aggresiviteten i utenrikspolitikken.

Krig og Saudi Papers

I vår oppsummering av Kong Salmans første år er krigen i Jemen og konflikten med Iran sentral. Saudi-Arabia jobbet hardt for å unngå at USA skulle inngå denne avtalen og forholdet mellom landene har vært anspent siden. Det at Iran blir tatt inn i det internasjonale samfunnet og ikke frosset ut er tungt å svelge for saudiske styresmakter. De har gjort flere forsøk på å ordne opp dette selv. Saudi-Arabia har startet en krig i Jemen for å hjelpe den internasjonale legitime regjeringen i Jemen å kaste det de ser på som iranallierte houthiopprørere. En krig USA stille har støttet seg bak både med våpen og diplomatiske ord, mye fordi Saudi-Arabia har krevd dette for å ikke åpent sabotere atomavtalen med Iran.

I Bahrain støtter de styresmaktenes harde hånd mot alle opposisjonelle, og på østekysten i sitt eget land har det vært slått hardt ned på alle typer sjia-aktivisme. Spesielt henrettelsen av Nimr al Nimr (sjia predikant med utdannelse fra Iran) viser denne taktikken. Økonomisk har de jobbet for å presse iransk olje ut av markedet, noe som har ført til lave oljepriser og press på også det saudiske statsbudsjettet.

Et annet interessant eksempel er de såkalte Saudi Papers, en hemmeligstemplet rapport skrevet til kongressen i etterkant av 11 september som poetensielt skulle vise koblinger mellom flykaprerne og saudiske myndighetspersoner. Det har lenge vært jobbet hardt for at denne rapporten skal frigis, både av media og ulike politiske miljøer i USA. Saudiske styresmakter har i over et år jobbet hardt med å unngå en slik offentliggjøring, både ved å bruke mye penger på PR-firmaer som lobbyerer opp mot kongressen, men også ved store pengegaver til innflytelsesrike amerikanske politikere og stiftelser. Blant annet har Clinton Foundation fått mye penger fra saudiske styresmakter. Da denne taktikken viste seg ikke å fungere, forsøkte kongefamilien en annen utpresningstaktikk. De truet med å selge alle investeringer de hadde i USA, inkludert oljeindustrien, noe som ville skape store problemer for amerikanske selskaper og finansmarkeder. Saudi Papers ble til slutt offentliggjort til tross for utpresningsforsøket og også denne gangen satte Saudi-Arabia igang sin PR-maskin både i USA og gjennom medier som Al Arabiya. De gikk til og med så langt som å hevde at det i Saudi Papers var bevis for at Iran kunne stå bak 11 september (selv om de ikke nevnes der i det hele tatt.)

FN og Saudi-Arabia

Utpressningstaktikken som Saudi-Arabia fremsatte for FNs generalsekretær er altså ikke noe nytt. Det er en helt bevist taktikk fra et land som vil gjøre alt i sin makt på å svekke innflytelsen til Iran og det de ser på som deres allierte. Denne frykten for Iran og iransk innflytelse er nå så stor i hele det saudiske statsapparatet (og i store deler av befolkningen) at alle konfliktlinjer har en forbindelse til Iran. I en strålende artikkel i Politico, om hvordan Saudi-Arabia brukte alle midler for å bli fjernet fra rapporten om overgrep mot barn i Jemen, kommer det tydelig frem hvordan landet har endret strategi. Nå er angrep det beste forsvar, og alle som er kritiske eller motstandere av deres syn på verden løper Iran sitt ærend. Men mens andre land som USA og Israel har lært seg det diplomatiske spillet, ligner Saudi-Arabia mer og mer på en udiplomatisk mafiafamilie i følge Politico.

One Western diplomat recalled how expertly the U.S. and Israel were able to pressure Ban into removing Israel from the same Children and Armed Conflict annex—a development that angered many, but garnered far less attention. Not so for the Saudis. “It’s the difference between how big corporations handle things and how the Corleones handle things,” said the diplomat.
— http://www.politico.com/magazine/story/2016/07/saudi-arabia-yemen-russia-syria-foreign-policy-united-nations-blackmail-214124#ixzz4GSC0O2lF

Høyt spill

Det store langsiktige problemet til Saudi-Arabia er nettopp deres fremgangsmåte. For man kan bare presse sine allierte og organisasjoner man er medlem i til et visst punkt. Problemet oppstår når landet bruker mafiataktikker som vestlig media fort avslører og bruker spalteplass på. Og når vestlige politikere og maktpersoner gang på gang får dokumentasjon på økonomisk utpressing, feilinformasjon og regelrett propaganda fra saudiske styresmakter så må de også forholde seg til opinionen i hjemlandet hvor de er valgt. For vestlige regjeringer må i itllegg til å blidgjøre saudiske styresmakter også stå til rette for sine velgere, og å ukritisk støtte en mer og mer åpenlys bølletaktikk som Saudi-Arabia driver på med kan bli vanskelig i lengden.

Allikevel er det tvilsomt at Saudi-Arabia vil endre taktikk med det første, trolig vil de i ennå større grad bruke midlene de har til rådighet for å få det som de vil. For frykten for Iran er i saudiske øyne så akutt og så reell at det i bunn og grunn er overlevelse det er snakk om. Selv om det fra vestlig side virker både panisk, paranoid og konspiratorisk, så er det fra saudisk side en helt reell og overhengende frykt. I kampen for tilværelsen virker det som om saudiske myndigheter mener at alle midler er lov. Da er det opp til landets allierte, med USA i spissen, å etterhvert sette ned foten. Det bør allerede gjøres i FN ved å ikke tillate at Saudi-Arabia bruker økonomisk utpressing for å få viljen sin.