Den arabiske halvøy

En blogg om Den arabiske halvøy med fokus på Saudi-Arabia og Jemen

En blogg om hva som skjer i gulfen, både analyser, nyheter og trivialiteter. Er ment å være et supplement til dem som er interessert i området og som ønsker en litt dypere og bredere dekning enn det norsk media gir. Hovedfokuset er på Saudi-Arabia og Jemen.

Saudi-Arabia: Kan sola forhindre at pengebingen tømmes?

Kongebytter, sviktende oljeinntekter, krig og interne problemer og en befolkning som ønsker økt levestandard uten å betale for det. Saudi-Arabia har mange varsellamper som lyser i det fjerne både sosialt, økonomisk og religiøst. De økonomiske framtidsutsiktene ser ikke bare lyse ut for Saudi-Arabia, men det finnes løsninger. Vil det fungere?

Skyline fra Riyadh med Kingdom Tower i fokus. Det har skjedd en enorm utvikling i Riyadh de siste 30 årene, noe som også krever økt bruk av energi til ulike formål. 

Skyline fra Riyadh med Kingdom Tower i fokus. Det har skjedd en enorm utvikling i Riyadh de siste 30 årene, noe som også krever økt bruk av energi til ulike formål. 

Det siste halve året har det vært rokkeringer i kongefamilien, oljeprisen har falt og Saudi-Arabia går med et voldsomt underskudd, landet har startet en krig i Jemen og IS er en økende trussel. Det mangler ikke på verken økonomiske eller politiske problemer for Kong Salman.

I går (22 mai) kom det en urovekkende nyhet både for Saudi-Arabia og deres regionale venner. En moske i østprovinsen, i Qatif-regionen, ble angrepet av en selvmordsbomber som sprengte seg selv i luften. Over 20 personer er rapportert drept og i etterkant har IS tatt på seg skylden for angrepet. Dette setter saudiske myndigheter i en knipe. De har i mange år stemplet deler av sin egen befolkning som tilnærmet fiender og sjiaene er systematisk diskriminert.

Myndighetene må slå hardt ned på grupper som står bak slike angrep. Det kan føre til at flere unge saudiere blir radikalisert og det kan i ennå større grad øke de sekteriske spenningene i landet. Velger de å dysse ned denne typen angrep risikerer myndighetene at shiagrupperinger gjør opprør. Det er allerede rapporter om at sjiagrupperinger i området hvor moskeen ble angrepet selv angrep sikkerhetspolitiet når de ankom åstedet, fordi de mente myndighetene ikke hadde gjort noe for å beskytte dem. Dette er bare et av mange utfordringer den saudiske stat må finne en løsning på i nær fremtid. En annen utfordring er økonomien og oljeprisen.

Fornybare Saudi-Arabia?

På torsdag (21. mai) uttalte Saudi-Arabias oljeminister at de så slutten på den fossile energialderen i 2040-2050. Han informerte også om at Saudi-Arabia har begitt seg ut på et storstilt prosjekt på å utvikle solenergi som skal forsyne landet med fornybar energi. Han avsluttet med å si:

Hopefully, one of these days, instead of exporting fossil fuels, we will be exporting gigawatts of electric power.
— Ali Al-Naimi

Saudi har siden 2012 sagt at de har som mål å bli selvforsynt med "fornybar" energi (noe som også inkluderer atomkraft) og har lansert en storstilt plan for solenergi (som allerede er utsatt i åtte år). For mange er denne uttalelsen til Ali Al Naimi overraskende og den må tas med en klype salt. Men landets myndigheter vet de har et stort fremtidig problem om de ikke finner en løsning på energiforbruket innenlands. Når oljeprisen i tillegg er lavere enn budsjettert og utgiftene til staten er høyere enn noen gang så må noe skje. Dessverre mangler viljen foreløpig.

Gi med en hånd og så gi med den andre også

I følge FN antar man at den saudiske befolkningen vil øke fra 28 million (2010) til 45 millioner i 2050 (og deretter nå sitt toppunkt i 2065). Det er en høy befolkningsvekst på noen tiår. Befolkningen i Saudi-Arabia er ung, med høye krav til levestandard og til fremtiden. Det finnes tilnærmet ingen offentlig transport i landet og dermed er tilnærmet alle avhengig av privatbil. Bensin er subsidiert (en liter bensin er billigere enn en liter vann) og da er det kanskje ikke så rart at innelandsforbruket av olje øker med rundt 4% hvert år. I tillegg øker bruken av aircondition som konsekvens av økt levestandard og denne energien kommer også fra olje. Siden Saudi-Arabia ligger i ørkenen er det lite rent vann tilgjengelig og det brukes mye penger og enorme mengder energi (fra olje) til å avsalte vann. Vann som igjen er subsidiert (bare ikke like mye som bensin) og kan kjøpes billig på enhver butikk.

Bensinpumpe i Riyadh fra 2011 hvor en liter bensin koster 60 halala (i underkant av en krone). Full tank kostet dermed cirka 30 norske kroner. En liter vann kostet 2-3 rijaler (4-5 norske kroner). Foto: Reier Møll Schoder

Bensinpumpe i Riyadh fra 2011 hvor en liter bensin koster 60 halala (i underkant av en krone). Full tank kostet dermed cirka 30 norske kroner. En liter vann kostet 2-3 rijaler (4-5 norske kroner). Foto: Reier Møll Schoder

Subsidier og budsjettunderskudd

Saudi-Arabia er i følge Eckhart Woertz verdens sjette største oljeforbruker og allerede bruker landet en fjerdedel av det de produserer innenlands. I følge samme mann brukte landet i 2010 $42 milliarder dollar på å subsidiere olje og energi. Det er kun Iran som har høyere subsidieutgifter i verden. I følge Citigroup kan Saudi-Arabia, om de ikke legger om kursen, risikere å bli en oljeimportør allerede i 2030!

I 2010 var oljeprisen i det minste høy. Det er den ikke lengre. Statsbudsjettet budsjetterte med en oljepris på $83 i 2013 for å gå i null. I mai 2014 var oljeprisen på $110, nå ligger oljeprisen i overkant av $60. Foreløpig er det ikke noe stort problem for landet, men på lengre sikt kan det true landets økonomiske stabilitet. I følge The Economist har Saudi-Arabia en utenlandsk kontantbeholdning på $697 000 000 000, men denne minsker stadig. Budsjettet som ble vedtatt i desember 2014 budsjetterte med $36 milliarder i underskudd. Da Kong Salman tiltrådte gav han like godt bort masse penger og lovte alle statsansatte en bonus tilsvarende 2-3 månedslønninger (tilsvarende 3-4 % av BNP).

Selv om inntektene minker, øker utgiftene. Landet har en mengde infrastrukturprosjekter (nye sykehus, atomkraftverk, veiprosjekter og finansielle byer) og alt betales av staten. Innbyggere i Saudi-Arabia betaler ingen skatt, så staten har ingen andre inntekter enn oljeinntektene (rundt 90 % av inntektene på budsjettet). Når oljeprisen faller, da faller også inntektene.


Et konkret eksempel på hvor lite samfunnsøkonomiske man av og til tenker:

Under mitt opphold i Saudi-Arabia ble det bestemt at landet skulle bygge 16 nye hypermoderne sykehus. Arbeidskraft ble importert for å bygge sykehusene (arbeiderne slipper å betale skatt og sender pengene de tjener ut av landet). Når sykehusene er ferdig blir arbeidskraft importert for å drive sykehusene, for det finnes lite kvalifisert personell i landet. Også disse slipper å betale skatt og pengene de tjener blir i stor grad sendt ut av landet. Dermed sitter staten igjen med enorme utgifter både i byggekostnader, driftskostnader og lønnskostnader. Befolkningen betaler ikke for helsetjenester og betaler ikke skatt. Sykehusene er rene utgiftsposter og generer ingen verdiskapning (annet enn at de holder folk friske slik at de kan ”jobbe” i staten).


For å øke de usikre økonomiske utsiktene har Saudi-Arabia gått inn i en krig i Jemen som kan synes mer og mer som en hengemyr både politisk og økonomisk. Saudi-Arabia, som har forbigått India, som verdens største importør av militært utstyr bruker enorme summer på denne krigen. En krig som er populær i hjemlandet, men som brenner et stort hull i statskassen. I tillegg har landet skapt en økende humanitær krise som kan føre til horder av jemenitter som flykter inn på saudisk territorium. Noe som igjen kan skape store innenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske problemer med radikaliserte og misfornøyde innbyggere, noe for eksempel angrepet i Qatif-regionen kan være et tidlig eksempel på.

Løsningene man frykter

Heldigvis er mange av de overnevnte problemene noe styresmaktene er klare over, men de er ennå usikre på hvordan løse dem. Løsningen er egentlig ganske enkel:

  • Fjerne eller kraftig redusere subsidier på bensin og energi
  • Begynne å skattlegge befolkningen på et eller annet vis
  • Åpne arbeidsmarkedet for kvinner
  • Gjøre offentlig sektor mye mindre fordelaktig å arbeide i
  • Fjerne seg fra oljeavhengigheten

Problemet til styresmaktene er at de er livredde for ustabilitet og de fire første punktene vil føre til en befolkning som vil protestere. Dermed tør man ikke røre verken subsidier, begynne å skattlegge eller gi kvinner økte rettigheter i frykt for opprør blant religiøse geistlige. Da sitter Saudi-Arabia igjen med punkt 5, fjerne seg fra oljeavhengigheten. Og da er vi tilbake til der vi startet.

Oljeminister Ali Al-Naimis uttalelser må sees i denne sammenheng. Staten vet at den må gjøre noe og velger derfor veien med minst mulig motstand. Det er kastet penger inn i prosjekter for å gjøre Saudi-Arabia selvforsynt av energi (som ikke produseres av olje), hvor målet også er at denne typen energi kan eksporteres etter hvert. Landet ønsker å bygge 30 atomreaktorer frem til 2030 som skal forsynes landet med 20 % av det innenlandske energiforbruket. Problemet som ennå gjenstår er hvor sikkert dette egentlig er og mangel på kompetent personell til å drive disse reaktorene. Av den grunn er spesielt franske selskaper dypt involvert i denne prosessen (i flere gulfland, ikke bare Saudi-Arabia) og den franske stat har knyttet sterke bånd til saudierne de siste årene på grunn av dette samarbeidet. (Grunnen til den sterke franske støtten til for eksempel Qatar VM kan knyttes til det økte energisamarbeidet mellom gulflandene og Frankrike).

Styresmaktene (både gamle og nye på tronen) har håpet/håper at en endring i energipolitikken vil gi landet tid til å omstille seg og at det også i fremtiden vil være inntekter i eksporten av olje og annen energi. De har i varierende grad lyktes med å omstille seg, men landet har i det minste vært forskånet fra folkelig opprør slik andre arabiske land de siste årene. Det er også viktig for kongefamilien at Saudi-Arabia fremstår stabilt, selv om den økonomiske situasjonen i perioder er dårlig.

Krigen i Jemen, som i trolig var ment for å øke den folkelig støtten til de nye medlemmene i arverekken, kan vise seg å bli det motsatte. Om uroen i Qatif-regionen viser seg å fortsette, og i verste fall sette oljeproduksjonen i fare, (i tillegg til at IS elementer vinner støtte i den saudiske befolkningen) så vil trolig løsningen være å pøse ut penger til sikkerhetsstyrker, religiøse grupperinger og befolkningen generelt for å ”kjøpe lojalitet”. Problemet er at på lang sikt vil det bare føre landet lengre ned i den økonomiske hengemyren, en hengemyr som foreløpig bare er faretruende nær, men som man foreløpig klarer å unngå.

Kong Salman vil nok dø mens landet ennå holder seg flytende, men det å styre Saudi-Arabia vil trolig bli en tøff utfordring for den nye generasjonen i arverekken om pengebingen fortsetter å lekke like kraftig som den gjør nå.