Den arabiske halvøy

En blogg om Den arabiske halvøy med fokus på Saudi-Arabia og Jemen

En blogg om hva som skjer i gulfen, både analyser, nyheter og trivialiteter. Er ment å være et supplement til dem som er interessert i området og som ønsker en litt dypere og bredere dekning enn det norsk media gir. Hovedfokuset er på Saudi-Arabia og Jemen.

Oman: Det fascinerende «annerledeslandet» Sultanatet Oman

Mange ganger har Kjersti S. Macdonald Aursnes blitt spurt om hvorfor hun valgte å skrive masteroppgave om Oman og hvorfor hun reiser tilbake til dette landet. De fleste vet lite om Oman og vet lite om hva som skjer der. Oman er rett og slett et land vi ikke hører så mye om. I dette innlegget beskriver Kjersti hva som gjør Oman så fascinerende!

Cornichen i Muskat etter solnedgangsbønnen (maghrib)

Cornichen i Muskat etter solnedgangsbønnen (maghrib)

Jeg ble spurt om jeg ville skrive noe om Oman, siden det ikke er så mange her i Norge med kjennskap til landet på sydspissen av Den arabiske halvøy. Selv har jeg vært så heldig og hatt tre lengre opphold i landet, de to første i forbindelse med feltarbeid ved Sultan Qaboos Universitetet. Alle gangene har jeg bodd hos omanske familier noe som har gitt meg kjennskap til kultur og tradisjoner på et mer personlig og inngående plan. Fra mitt første opphold i 2006 har jeg bare ønsket å reise tilbake. Oman fascinerer og sultanatet er et sted der du fortsatt finner det autentiske arabiske og noe helt annet enn her hjemme.

Arabian Sands

For mange år tilbake leste jeg den britiske oppdagelsesreisende Wilfred Thesiger`s mesterverk, Arabian Sand fra 1959, og siden den gang har jeg lurt på hvordan det er i dette sagnomsuste landet. Thesiger reiste gjennom Rub al-Khali ørkenen med beduiner og kameler. På den tiden var ikke dette uten fare og Thesiger selv måtte forkle seg som beduin. I Nizwa kunne han bli drept om han kom inn i byen. Thesiger uttalte selv:

I realized that for me the fascination of this journey lay not in seeing the country, but seeing it under these conditions
— Wilfred Thesiger
Wilfried Thesiger - Arabian Sands (1959)

Wilfried Thesiger - Arabian Sands (1959)

Thesiger opplevde landet før oljeinntektene, radioen og bilene kom, på den tiden var det meget primitivt i sultanatet og mange var skeptiske til kristne. I dag er det selvfølgelig noe helt annet, Oman regnes som et av de sikreste landene i verden, det er lite kriminalitet her og som vestlig kvinne kan man ferdes trygt. Jeg har aldri opplevd det problematisk å være vestlig kvinne på farten i Oman. I dagens Nizwa er det mer konservativt og tradisjonelt enn Muskat (hovedstaden), men til forskjell fra Thesiger, kan små og store reise hit for å beundre fiskemarkedet. 

Beundring av fiskemarkedet i Nizwa. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Beundring av fiskemarkedet i Nizwa. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Fra Taimur til Qaboos 

Da Thesiger reiste rundt i landet var det styrt av Sultan Taimur. Under Sultan Taimur fantes det bare tre skoler i landet og det var bare en kilometer asfaltert vei. Britene som arbeidet under Taimur hevdet han var på tur til å styre landet tilbake til steinalderen. I 1970 kuppet hans sønn Qaboos bin Said Al Said sin fars trone og overtok makten. Etter Sultan Qaboos overtok makten begynte Oman på en rekke moderniseringsprosjekter. I dag er det god infrastruktur, alle har tilgang til utdannelse og det er et godt helsevesen. Spesielt kvinner har hatt utbytte av sultanens oppfordring og engasjement om å gi kvinner utdanning og at de skal ut på andre arenaer enn hjemme. Det er en jevn økning av kvinner i arbeidslivet og man finner kvinner i de aller fleste yrker. I Oman finnes det også en omansk versjon av 8.mars, Omani Womens Day 17.oktober, opprettet av sultanen selv. Dette er en stor dag og feires behørig.

Oljeinntekter har bidratt til en god økonomi og Oman har klart kunststykket å ha gode forbindelser til alle arabiske land, ikke minst Iran. Det blir sagt at Oman har selvtillit til å forhandle med slanger. Noe av det som fascinerer mest med Oman er hvordan de håndterer utfordringer de har med å implementere det moderne livet med sine gamle tradisjoner og ørkenkultur. En av årsakene til at landet er stabilt er strategien til Sultan Qaboos med en sakte transformasjon av et gammelt stammesamfunn. Oman fremstår moderne og tradisjonell på samme tid i en sakte transformasjon fra konservative patriarkalske strukturer til en mer moderne levemåte. Når man går langs cornichen i Muttrah (en bydel i Muskat) ved solnedgang kan man ikke annet enn å tenke "det er slik det kan være", ulike religioner side om side der islam er fredelig og diskre i bakgrunnen. Reiser du til Oman anbefaler jeg deg å ta turen til denne cornichen, den regnes som en av den arabiske verdens vakreste.

Oman er et av de landene der den tredje grenen av islam, ibadhismen er utbredt. Antall tilhengere er anslått til å være 55-60 % av befolkningen. Ibadhier er kjent for sin toleranse ovenfor andre kulturer og religioner. Religionsfrihet er nedfelt i landets Basic Law, (artikkel 28). Det skal heller ikke være diskriminering på grunn av religion og religiøs retning, (artikkel 17).

Gjestfrihet uten grenser

Sultanatet er et ørkenland, og både den gamle og den yngre generasjonen er svært opptatt av å ta vare på sine gamle ørkenmanerer, til tross for den nye velstanden og teknologiske utviklingen. Disse tradisjonene er tilstede overalt, når som helst. Under feltarbeidene ved SQU har jeg opplevd utsøkt høflighet, privatsjåfør og guide, hjelpsomhet og mange hyggelige samtaler med arabisk kaffe og tamar (dadler). Det er alltid noen som ønsker å vise deg veien.

På tur i gammel omansk bebyggelse. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

På tur i gammel omansk bebyggelse. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

I ørkenen var det lite av materiell verdi, men hvilken gjestfrihet man utviste ovenfor dine gjester og fremmede var viktig. Det ga ære og et godt rykte. Blant den nye generasjonen i Muskat forteller en av mine venner at de er opptatt av å ta være på disse tradisjonene, men at de forandrer seg litt i takt med livet de lever. Han forteller at før var det vanlig å slakte et lam når man fikk gjester, men det gjør verken han eller vennene hans lengre. Men slikt kan man oppleve på landsbygda og i ørkenen.

På en campingtur i Wahiba Sands opplevde jeg ekte beduin gjestfrihet. Etter å ha hjulpet oss med en fastkjørt bil, vist oss alle kamelene og forsikret seg om at alt var vel, kom de neste morgen og lurte på om de skulle slakte en geit til frokost til oss!

Har du lyst på en ørkentur anbefaler jeg deg å lære denne magiske frasen: Kaif al-housh wa al-boush. Det betyr hvordan går det med kamelene og geitene dine? Dette er en vanlig beduinhilsen og setter du deg litt inn i deres skikker og kultur, viser du kulturell sensitivitet og kan få en riktig flott opplevelse i ørkenen.

En beduin og hans kamel i Wahiba Sands. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

En beduin og hans kamel i Wahiba Sands. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Annerledeslandet

Oman blir ofte kalt «Annerledeslandet» fordi de har sin nøytrale linje og de setter sin ære i å være et fredelig land i en urolig region. Det siste valget de tok var å frastå fra den saudiarabiske koalisjonen mot houtiene i Jemen. De andre landene på halvøyen er med. I et av de få intervjuene Sultan Qaboos har gitt uttalte han:

We are making progress, but quietly. Slowly. I belive in evolution, and not a sudden evolution. But the progress we have made is irreversible.
— Sultan Qaboos

Den verden Thesiger opplevde er borte, men takket være denne stille og langsomme utviklingen, der stammekulturen hele tiden blir tatt i betraktning av Sultan Qaboos, er Oman i dag et sted der man finner det autentiske. Det er et fungerende samfunn, noe helt forskjellig fra her hjemme. Du ikke skal langt utenfor Muskat for å oppleve tradisjonelt liv. Forhåpentligvis vil Oman fortsette å balansere gamle tradisjoner med nye, være fredelige og holde stø kurs.

I vakre Jebel Akhdar der lever man ennå tradisjonelt og der kan man ennå få en fornemmelse av hvordan det var, da Thesiger opplevde landet. 

Ung og gammel på tur i fjellområdet Jebel Akhdar. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Ung og gammel på tur i fjellområdet Jebel Akhdar. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Tekst og bilder: Kjersti S. Macdonald Aursnes - Master i Midtøsten og Nord-Afrika-Studier, UiO. Ønsker du å lese hennes masteroppgave om Oman, titulert: "Omans stille revolusjon" kontakt Kjersti direkte på mail.