Den arabiske halvøy

En blogg om Den arabiske halvøy med fokus på Saudi-Arabia og Jemen

En blogg om hva som skjer i gulfen, både analyser, nyheter og trivialiteter. Er ment å være et supplement til dem som er interessert i området og som ønsker en litt dypere og bredere dekning enn det norsk media gir. Hovedfokuset er på Saudi-Arabia og Jemen.

Filtering by Category: "Al-ahmer"

Jemen: Hadi's dilemma

Det har som alltid skjedd mye i Jemen den siste uken. På lørdag ble den nyvalgte presidenten Abdrabbou Mansour Hadi innsatt som president i en overgangsperiode. Saleh, han returnerte til Jemen, men laget mye mindre kluss enn man kunne frykte og gav sin støtte til den nye presidenten. På samme tid så smalt det i sør-øst, i Mukalla, hvor en bombe eksploderte der Den republikanske garde oppholdt seg. Minst 26 ble drept og flere skadet. I følge Reuters tok AQAP på seg ansvaret, men jeg har fremdeles ikke sett en offisiell bekreftelse på dette, så foreløpig er det ennå litt usikkert hvem som stod bak. Det viste uansett at den nye presidenten, Hadi, har mange utfordringer foran seg nå som han skal prøve å få Jemen på fote. Og blant de største utfordringene så ligger det å få kontroll på de elementene som ikke ønsker en sterk sentralmakt, hovedsaklig stammeføderasjoner og Houthiene.

I den meget gode avisen The National så har det de siste dagene vært fokusert nettopp på stammenes rolle i Jemen, en rolle man ikke kan undervurdere. Ali Abdullah Saleh styrte i stor grad gjennom å kontrollere de ulike stammeføderasjonene, og ved å splitte og herske dem i mellom. Det er denne styreformen som har gitt liv til hans mest berømte sitat:

Ruling Yemen is like dancing on the heads of snakes
  Det er flere store stammeføderasjoner i landet og The National peker hovedsaklig på de tre største i en fin oversikt. Hashid, Bakil og Madhaj. Bakil er det største av føderasjonene, men er ikke like godt organiserte og like mektige som Hashid. Blant stammene under Bakil fanen finner vi blant annet Nihm og Khawlan klanene som har kjempet harde kamper mot militæret det siste året. Hashid er nest størst, men er klart mektigst av føderasjonene. Saleh sin klan Sanhan tilhører denne føderasjonen, så gjør også den mektige Al-Ahmer familien som også styrer Hashid. Al-Ahmer familien kjempet, som mange husker, harde kamper mot Saleh sine styrker inne i Sana'a i sommer. I tillegg har vi altså Madhaj, en litt mindre profilert føderasjon, som ligger litt lengre sør enn Sana'a. Blant de mer profilerte klanene er blant annet Al-Fadhli og Al -awliki, begge klaner med medlemmer som har vært eller er jihadister. 

Jemen har de siste 30 årene blitt styrt ved at stammene har blitt holdt i sjakk, ved enten å betale dem eller sloss mot dem. Forsøk på å slå ned på stammenes innflytelse har blitt forsøkt mange ganger. (Imam Yayha halshugget feks leder av Hashid og Al-Ahmer familien, noe som betydde begynnelsen på slutten for ham og Imanatet). Derfor må lederen av Jemen være på lag med de ulike føderasjonene og det er det mange som tviler på at Hadi vil få til. Artikkelserien i The National peker nettopp på dette problemet, og spør hvordan Hadi skal få til å samle stammene til å jobbe for å bedre kårene i Jemen. Tidligere har støtte blitt kjøpt gjennom å betale stammeledere, men en stadig mer skrantene økonomi fører til at det har ikke staten råd til lenger. Men det er ikke bare Hadi som har problemer, det har også stammene. 

For deres avhengighet av staten er også skummel. Saleh holdt stammene oppe gjennom pengegaver og kjøpte dermed deres lojalitet. Stammenes store og absolutte problem er at de selv ikke bidrar til å skape verdier, de bare henter verdier ut av statskassen. Dermed får de et stort problem om disse verdiene ikke lenger kommer fra staten, da står de igjen på bar bakke. Og det var det som skjedde i sommer og som også fører til blant annen kidnappinger. Det er dermed vanskelig å se hvordan samspillet mellom sentralmakten og stammene vil arte seg fremover, spesielt om Hadi velger å reformere staten og slutte å betale ut like store summer til stammene som tidligere. Vil de da kjempe mot staten for å oppnå sine mål eller vil de godta at de selv må jobbe for å oppnå verdier selv uten staten som garantist. Jeg håper på sistnevnte, men frykter det første. 

Hadi har dessverre flere problemer. For i tillegg til stammene, så er det opprørsbevegelser både i nord og i sør (som jeg nevnte i forrige innlegg), og spesielt Houthiene i nord kan være en trussel. I en god artikkel i Foreign Policy så blir samspillet mellom sentralmakten og houthiene belyst. Har du lyst å forstå hvordan Houthiene stiller seg i forhold til det generelle opprøret i Jemen, så er det anbefalt lesning. Kort sagt, så peker forfatter Madeleine Wells på noen hovedpoenger:

I motsetning til bevegelsen i sør, så ser ikke Hothiene på seg selv som separatister, men som uavhengige. De ønsker selvstyre over sine områder, men ikke en egen stat. De er sterkt i mot regimet i Sana'a, og har også være høylytte motstandere av GCC avtalen, immunitet for Saleh og valget som ble avholdt 21 februar. Det positive og spennende med Houthiene er at de har valgt den politiske veien. De har lagt ned våpnene og forsøkt å påvirke prosesser gjennom å danne allianser og bruke politiske virkemidler for å nå frem med sine ønsker. Til å være en væpnet bevegelse, som har kjempet 7 kriger mot sentralmakten, så er det en interessant utvikling. På en annen side, så har de angrepet motstandere i nærområdene sine og boikottet valget, noe som viser at de ikke er så overbærende som man skulle ønske. De er også meget anti-amerikanske og konservative på mange områder, i tillegg til at de er Zaydi-sjiaer, noe som gjør at de ofte blir sett på som Iran sine proxyer i regionen. Det taler ikke til deres fordel, selv om de fleste vet at det ikke er sant. Dette er kun en kort oppsummering, men gjerne les artikkelen om du ønsker et fyldigere bilde. 

Det som da står igjen som Hadi sin store utfordring, det er å møte ønskene fra både stammer og Houthiene i arbeidet fremover. I tillegg har man opposisjonsgrupper som Islah, som er klare fiender av houthiene, som også vil ha et ord med i laget om hvordan Jemen skal se ut fremover. Hvordan Hadi skal greie å sjonglere alle disse gruppene, uten å få fiender blant noen av dem, er meg en gåte. Denne sjongleringen maktet ikke Saleh engang og han valgte ut Houthiene som sine fiender av den grunn. Faren er at Hadi vil gjøre det samme og da vil nok Houthiene kjempe for innflytelse og selvstyre, med et resultat at flere vil flykte fra sine hjem og det vil bli mer kaos. (Allerede er det over 200 000 internt fordrevne flyktninger nord i Jemen, i Sadah og Hajjah).

Det blir dermed spennende å se hvordan Hadi vil løse sitt dilemma. Det jeg er redd for, er at uansett hva han velger, så vil noen ikke bli fornøyde. I tillegg lusker Saleh sin familie i bakgrunnen, og det gjør også Saleh selv. De vil nok også ha et ord med i laget. Og blir det konflikter på alle fronter så viser historien at det ikke alltid er sentralmakten som går seirende ut av slike konflikter. 

Jemen: Saleh har signert GCC avtalen. Hva nå?

Etter 6 måneders spill skrev en smilende Ali Abdullah Saleh under maktoverføringsavtalen forhandlet frem av GCC-landene i dag. Flere medier omtaler han allerede som eks-president og at han er den fjerde falne arabiske diktator. Det er altfor tidlig for slikt!

Jeg har flere ganger sagt at man aldri skal undervurdere Saleh. Og ser man på hva han har fått med seg i dag, så viser han seg som den smarteste av de arabiske diktatorene. For i GCC avtalen har han ordnet seg immunitet, slik at han ikke kan stilles til ansvar for forbrytelser han har stått bak under sin tid som president. Han har unngått at midlene han og familien har i utlandet blir frosset (Det er i stor grad penger fra den jemenittiske statskassen) og han har fått lov til å gå av med æren i behold. I tillegg sitter familien ennå med makten, siden sønnen Ahmed og nevøer kontrollerer de væpnede styrkene! Så mens Qadhaffi er død, Mubarak syk i en rettssal og Ben Ali på en strand i Jeddah, så får Saleh gjøre som han vil når han går av. Om han da går av til slutt da..

For det ligger i avtalen at det skal være en 90 dagers overgangsperiode hvor Saleh formelt sett skal være president. Disse dagene skal brukes av visepresident Hadi til å sette sammen en overgangsregjering og deretter skal makten overføres til ham frem til valg er blitt holdt. Hadi kommer til å være en marionett, men usikkert for hvem. Men la oss nå si at GCC avtalen blir overholdt. Hvem tjener på det og hva skjer med Jemen?


Hvem tjener på GCC- avtalen 
Er det en ting aktivistene i Jemen har vært klare på, så er det at GCC avtalen er uaktuell og de er sterkt i mot den. På twitter har hashtagen #No2GCCdeal figurert lenge, også i etterkant av signeringen i dag. Hovedproblemet med avtalen, i følge dem, er at Saleh ikke blir stilt til ansvar for sine handlinger (immuniteten), at familien ennå kan kontrollere de militære og at bare deler av opposisjonen er involvert. Så hvorfor har presset for å få signert denne avtalen vært så sterkt?

Først og fremst så tjener Saudi-Arabia på dette. Ibn Saud, grunnleggeren av Saudi-Arabia, sa før sin død: "Both good and bad comes from Yemen". Med dette menes at Jemen ikke må bli for sterke og mektige, men heller ikke for svake. Stabilitet er nøkkelordet, både for Saudi, men også for resten av GCC-landene. Et stabilt Jemen, er et Jemen som ikke skaper problemer. Hvem som styrer, hvordan stabiliteten blir fremkalt, er ikke viktig, så lenge det er et stabilt styre. Eneste Saudi ikke vil er nettopp å gi aktivistene makten, for det ville føre til at de ikke lenger har kontroll over Jemen. For USA er også denne avtalen viktig. De får gitt sin allierte President Saleh en verdig avgang, noe som gjør at alle militære hemmeligheter og avtaler ikke blir offentliggjort av en forbanna president. I tillegg opprettholder de samarbeidet med militæret og anti-terrorstyrkene i Jemen (styrt av Tareq og Yayha Saleh, nevøer av Saleh). For USA er AQAP hovedproblemet og da må man ha et vennligsinnet styre i Sana'a. Så interessant nok så er det få i Jemen som tjener på denne avtalen, med noen unntak


Hva nå for Jemen?
GCC avtalen er en avtale mellom presidenten og hans parti (GPC) og opposisjonen (JMP). Opposisjonen, eller Joint Meeting Party, er en koalisjon hvor Islah, et moderat islamistparti, er klart størst. I tillegg er sosialistene i sør (YSP) innflytelsesrike. Flere småpartier som Nasserister, Bath og et par Zayidi partier, er også inkludert. Det "artige" med JMP er at de har like lite troverdig blant jemenitter som presidenten selv. Så det som nå har skjedd er at Presidenten (som få liker) har gitt over makten til JMP (som ennå færre liker). Aktivistene som har vært ute å demonstrert og overnattet rundt Sana'a Universitet er ikke involvert i denne prosessen i det hele tatt. Med andre ord, de som startet revolusjonen og som har holdt den gående har ikke noe de skulle ha satt. Og problemene stopper ikke der. Jeg bruker liksågodt ordene twitter til å gi et bilde:
Jeb Boone: Do people need reminding that Saleh's sons, nephews, etc are still going to run the military and be in power? #Yemen
 GregoryJohnson: So the GPC and JMP are in Riyadh, know who isn't? Ali Muhsin, the al-Ahmars, and Ahmad Ali. #Yemen
GregoryJohnson: So let me get this straight, Hadi technically has the power, but Ahmad Ali; Ali Muhsin and the Ahmars have the guns. Hmmmm 
GinnyHill: Patience. I still predict it will take 5-15 years to resolve the issues exposed in this year's hybrid revolution/political crisis #Yemen
Som dere kanskje forstår. Det er ikke over. Det har såvidt begynt.

For i Sana'a sitter den defekterte generalen Ali Muhsin og han er ikke en del av GCC avtalen. I Sana'a sitter Al-ahmer familien og spesielt Hamid Al-Ahmer og lurer i kulissene. Han er den som finansierer Islah, men som ikke har noen formell posisjon der. I tillegg er han bror av lederen (Sadiq) av stammeføderasjonen Hashid som har kjempet væpnede kamper mot Saleh sine styrker. Hashid er heller ikke en del av GCC avtalen. Ingen stammer er det, og det er stammene som styrer mesteparten av Jemen. Og vi må ikke glemme Ahmad Ali, Saleh sin sønn, som styrer Den republikanske garden og fetterne hans som styrer andre hærstyrker. De har ikke gitt fra seg makten og de er ikke en del av GCC avtalen. Ja i tillegg har vi jo Houthiene i nord, Separatistene i sør og AQAP. Der er heller ikke involvert i GCC avtalen. Det er med andre ord nå kampen om makten begynner og utfallet er vanskelig å spå.

Og mens jeg sitter å skriver, så ser jeg at eminente Ginny Hill har skrevet en lignende artikkel for BCC hvor hun kommer frem til samme konklusjon. Dette er ikke over. Men i dag kan vi iallefall glede oss over at Jemen har tatt et steg i riktig retning, etter å ha tatt altfor mange den gale veien de siste månedene. Men ønsker du å løpe maraton, så holder det ikke å ta et skritt vekk fra startstreken.