Den arabiske halvøy

En blogg om Den arabiske halvøy med fokus på Saudi-Arabia og Jemen

En blogg om hva som skjer i gulfen, både analyser, nyheter og trivialiteter. Er ment å være et supplement til dem som er interessert i området og som ønsker en litt dypere og bredere dekning enn det norsk media gir. Hovedfokuset er på Saudi-Arabia og Jemen.

Filtering by Category: "Salafi"

Jemen: Ambassadestorming og andre notiser. Noen tanker etter dagens hendelser.

Det har vært en innholdsrik uke i Jemen. Den amerikanske ambassaden har blitt stormet, forsvarsministeren har blitt forsøkt drept og nest-kommandøren i AQAP i Jemen er rapportert drept for fjerde gang! (sic). Og ennå er det bare torsdag. Det er ofte etter fredagsbønnen det vanligvis skjer ting, jeg bare sier det.

Ambassadestormingen
I etterkant av stormingen av det amerikanske konsulatet i Benghazi og opptøyene foran ambassaden i Kairo så var det ikke noen stor overraskelse at opptøyene etter filmen om Mohammed flyttet seg til Jemen. Flere norske (dagbladet, Nrk )og utenlandske aviser (Al Jazeera) har skrevet om dette med krigstyper i dag, og alle knyttet det direkte til sinne mot denne filmen og mot USA. De fleste har fått med seg hendelsesforløpet, så jeg tenkte jeg skulle kikke litt bak hendelsene for å prøve å forklare litt hva som kan ligge bak. 

For alle som kjenner Jemen så vet man at første bud er at man aldri kjenner Jemen. Den som mener han skjønner Jemen, han skjønner ingenting. Det er viktig å ha i bakhodet når man leser om Jemen, også når man leser det som står her. 

Man har som alltid i konflikter utløsende og underliggende årsaker. Det er nok liten tvil om at den utløsende årsaken til opptøyene var filmen om Muhammed, hvor traileren har blitt spredd over Internett de siste dagene, med arabisk oversettelse. Allikevel er det en god del underliggende årsaker som skiller seg fra Libya og Egypt, og derfor må man være ytterst forsiktig med å putte disse tre angrepene inn i samme bås. På en side er det nok salafistgrupperinger også i Jemen som har en finger med i spillet, men de er nok ikke alene. Houthiene i nord har i følge mange kilder også vært fremtreden i dagens demonstrasjoner og for dem er dette en måte å vise styrke på. Her er det mange grupper som ønsker å vise at det er mektige og det gjør man best om man greier å angripe amerikanske interesser. 

Jeg har selv vært i nærheten av den amerikanske ambassaden i Sana'a og det er kanskje en av de best bevoktede ambassadene i verden. Ambassaden ble utsatt for et angrep av Al Qaida i 2008 og har siden blitt bedre sikret og sikkerheten er kraftig forbedret. (Er det en ting man alltid skal være forberedt på i Jemen, så er det at ambassaden din kan bli angrepet. Og det gjelder ikke bare USA) Inne på selve ambassaden har amerikanerne selv kontrollen, mens i sikkerhetssonene utenfor er det jemenittene som kontrollerer.I dette intervjuet med NRK forteller frilansjournalist Adam Baron om hvordan det opplevdes å være tilstede midt i galskapen.  I utgangspunktet skal det ikke være mulig å komme i nærheten av å storme ambassaden, derfor er det i seg selv veldig overraskende at demonstrantene kom så langt. (spesielt siden man var forberedt på at dette ville skje). De må ha hatt støtte eller hjelp, noe som etterhvert er blitt bekreftet fra kilder i Jemen.


Hvem står for mesteparten av sikkerheten i Jemen? Familie eller allierte av president Saleh. Det har lenge vært spørsmål om hvor de har sin lojalitet, hos Saleh, regimet eller andre grupper som mer konservative salafistgrupperinger. Plusser man på et enormt stigende hat mot amerikanerne i Jemen etter gjentatte droneangrep og en amerikansk ambassadør som er mildt sagt upopulær blant de fleste jemenitter (et eksempel her) så har man etterhvert mange grunner til å være sinte. I tillegg til alt dette så er det viden kjent at man kan kjøpe seg demonstrasjoner i Jemen om man har penger nok, og det er nok mulig at mange av demonstrantene har deltatt uten å vite hva de egentlig demonstrerer for eller imot, annet enn at det er mot Amerika. 

 Feeden ovenfor viser iallefall at dette nok ikke var en spontan demonstrasjon, dette var nok godt planlagt (som Libya) hvor filmen om Muhammed nok ble brukt som et påskudd til å angripe amerikanerne. Og selv om president Hadi var raskt ute og fordømte demonstrasjonen, så viser det igjen at sentralmakten ikke har kontroll over sine egne sikkerhetstyrker, ved at demonstranter i det hele tatt fikk adgang til ambassadeområdet. Som det også er nevnt ovenfor så ble fredelige demonstranter tilsidesatt av "thugs" som kom for å lage bråk. Ser man på bildet under, tatt inne på ambassadeområdet, så ser man en gruppe som plyndrer ambassaden for teknisk utstyr. Ikke særlig ideologisk med andre ord.



Det finnes også flere videoer av mobben som tar seg inn på den amerikanske ambassaden og ikke gjør så mye annet enn å drive hærverk. Som nevnt over er det ikke uvanlig med slike mobber (thugs) som operer i grupper, men det store spørsmålet er hvem som lot dem få mulighet til å ta seg inn i ambassaden. Dessverre tror jeg det er et innenrikspolitisk maktspill som ligger bak, og det har lite med filmen om Muhammed. En av filmene som finnes på Youtube beskriver klart hvor langt inne i ambassadeområdet demonstrantene kom.


Det kunne bli sagt så uendelig mye mer om dette, men dette er det jeg rekker i farten. Det som er skummelt og som er en farlig konsekvens av disse angrepene det er at ytterliggående grupper er de som tjener på det. Både i Midtøsten og USA. Et tegn som viser seg i praksis allerede er at Al Qaida sine bannere nå er blitt symbolet på opprøret og de selges åpent flere steder. Det er vel det man kaller et dårlig tegn. 

Og ja, en siste ting. Det er 13 september i dag. To dager siden 11 september. Ikke tro at det er helt tilfeldig at alt dette skjer akkurat nå. 


Andre "notiser"

Said Al Shihiri
På mandag ble det rapportert at Said Al Shihiri var blitt drept i et droneangrep. Mannen som regnes som nr to i AQAP i Jemen er saudier og ble satt på Guantanamo i etterkant av 11 september 2001. Han ble i ettertid løslatt, uten at det hjalp stort, og har siden 2009 hatt en sentral rolle i AQAP nå basert i Jemen. For å få en oversikt over lederne i organisasjonen er dette et bra sted å begynne. Om Shihiri er død er det et stort tap for AQAP, men nå har det seg slik at han er blitt drept tre ganger før, uten at det har vært korrekt, noe denne reportasjen i Foreign Policy peker på. De fleste norske og utenlandske medier tok nyheten om Shihiri sin død som god fisk, noe flere kilder i Jemen stiller seg skeptisk til. Det var en anonym jemenittiske tjenestemann som rapporterte dette, dagen før 11 september, og det har ikke kommet noen bekreftelse fra Al-Qaida på at Shihiri ble drept. I tillegg sier flere kilder, troverdig sådan, at det rett og slett bare er propaganda fra jemenittiske styresmakter. Tiden vil vise hva som er korrekt.

Attentat mot forsvarsministeren
Dette hadde fortjente en større omtale, for her lurer Saleh og hans regime i bakgrunnen. For på datoen 11 september slo noen til mot forsvarminister Mohammed Nasser Ahmed og forsøkte å sprenge ham i luften. 12 stykker ble rapportert drept, forsvarministeren var ikke en av dem. Det ble fort pekt på Al Qaida som skyldige, men ennå er det ikke avklart hvem som stod bak. Noen mener at Saleh kan ha hatt en finger med i spillet her, siden Ahmed er en av de næreste allierte til president Hadi. Angrepet førte iallefall til at Hadi tok tøffe steg og avsatte flere av de ansvarlige for sikkerheten, mange av dem allierte med tidligere president Saleh. Før dagens hendelse med ambassaden, så var det mange som trodde det brygget opp til kamp mellom den nye og den gamle makteeliten i Jemen. Den kampen er nok ennå på trappene, men er utsatt  inntil videre.





Jemen: Faren for stedfortrederkrig mellom Saudi-Arabia og Iran øker

De siste dagene har det kommet rapporter fra Jemen som ikke er lystige. Det hele startet med en meget godt belagt artikkel i New York Times, som i ettertid har skapt mye debatt både på sosiale medier og på ulike blogger. I artikkelen ,"With arms for Yemen Rebels, Iran Seek to wider Mideast Role", så argumenteres det for at Iran sin involvering i Jemen har økt de siste månedene, noe som blir bekreftet av amerikanske og jemenittiske tjenestemenn. Allikevel er mye usikkert. De fleste jemenkjennere på twitter uttrykte seg skeptisk til dette og mente at Iran sin innflytelse var minimal, i forhold til blant annet Saudi-Arabia og USA. Uansett grad av innflytelse, så peker artikkelen på det viktigste: Nemlig at Jemen seiler opp til å bli en viktigere arena for stedfortrederkrig (proxy war) mellom Iran og Saudi-Arabia.

Nord i Jemen befinner Houthiene seg, en gruppering av Sayidisjiaer, som i nesten ti år har kjempet både mot jemenittiske myndigheter og etterhvert også saudierne. De har helt siden opprøret startet blitt beskyldt for å alliere seg med Iran, noe de gjenntatte ganger har avvist. NYT artikkelen viser allikevel at forholdet mellom Hothiene og iranske myndigheter er eksisterende og at samarbeidet øker. Artikkelen hevder også at Iran smugler våpen inn til Hothiene og andre grupper som er i mot sentralmakten i Jemen, men legger frem få bevis på dette kravet. Houthiene har også avvist dette flere ganger, sist i en avisartikkel i The National. Men det kommer frem at de mottar støtte:
Mohammed Abdul Salam, a Houthi spokesman, yesterday denied that rebels had received arms from Iran. "We are in no need of Iranian weapons," he told The National. "The people of Yemen are supporting us. Our power is through them and not through Iran."
While rebutting claims that the rebels were being armed by Iran, however, other Houthi officials said Iran was providing logistical and political, as well as financial, assistance. They refused to disclose the exact scope of the aid, which began in 2007, but they said it had "greatly increased" since December and was being funnelled through a "third party" they would not identify. "Houthis will cooperate with Iran if its interests are in stake," explained a senior Houthi official by telephone from the Houthi stronghold of Sa'ada province.
Det er ingen tvil om at Iran ser på Houthiene, og Al Hirak (den sørlige seperatistbevegelsen) som nyttige allierte. De siste året har også samarbeidet mellom disse grupperingene øket. På den andre siden står Saudi-Arabia. De har i flere tiår gitt våpen, penger og andre belønningsmidler til sine allierte, både stammer og religiøse grupperinger. Av den grunn er det få i Jemen så egentlig ser problemet med  at Iran nå gjør det samme. 
"Why is it OK for Sunni Islamist parties in Yemen to receive aid from Saudi Arabia and not for Houthis to receive financial and logistic aid from Iran?" an exasperated Houthi official asked.
Stammer i Jemen har i all tid vært kjent for at deres lojalitet kan kjøpes. De som betaler mest, de får støtten. Derfor har Saudi Arabia pøst inn penger i Jemen, for de vet at penger er den eneste måten de kan skaffe seg lojale grupperinger i landet som dermed vil jobbe for deres interesser. Saudi sin store skrekk er at Hothiene, som befinner seg nord, i Sadaa, rett ved grensen til Saudi-Arabia, skal alliere seg mot deres erkefiende Iran. Så for å demme opp mot Houthiene, så skjer det mye innenriks i Jemen.  I går kom det rapporter om at et nytt salafistparti er blitt dannet, et parti som skal være mer konservativt og tettere knyttet til ideologien wahabismen som Saudi-Arabia styrer etter. Islah, som tidligere har hatt enerett på å være "det islamske partiet", får nå konkurranse. Dette er en utvikling man har sett i alle de arabiske landene som har hatt opprør det siste året, nemlig at Det muslimske brorskapet sine politiske grupper blir utfordret av salafister. Selvfølgelig står Saudi-Arabia og presser frem denne utviklingen. I tillegg jobber Saudi-Arabia hardt for at verken Hothiene, Al Hirak eller ungdomsbevegelsene skal få politisk innflytelse, for det vil føre til et mindre vennligstilt styre i Jemen. Og trikset til Saudi-Arabia er enkelt: Hyl ut Irans innflytelse og alle blir redde.

Bloggen Yemeni Motanen har en spennende analyse av det som foregår i Jemen for tiden. Der pekes det på at kampen mellom Iran og Saudi-Arabia ser ut til å flytte seg fra Syria og til Jemen. Siden Iran mister mer og mer innflytelse i Syria, så har de snudd seg mot Jemen som de ser på som mer og mer interessant. Mye av grunnen er at det er mange grupperinger i Jemen som er forbanna på Saudi-Arabia sin håndtering av opprøret, ved at de kun jobbet for å få på plass et vennliginnstilt regime. Dermed finnes det mange grupper i landet som tar i mot iransks hjelp med åpne armer, uten at de dermed støtter Iran sine regionale drømmer. Jeg lar bloggen prate for seg selv: 
With the beginning of the Yemeni uprisings early 2011, the Houthis surprised all sides and joined the protests in the streets, peacefully standing side-by-side with their historical enemies: the Salafis and Muslim Brotherhood in Yemen. Such a move by the Houthis was considered pragmatic and welcomed by many other Yemenis, especially given the Houthis’ cache of arms. Within months, however, violence broke out anew between minority Wahhabi Salafis and Houthis in Saada, which by then was fully Houthi controlled, and more recently at the Dar Al Hadith religious school in Saada (among those set up by KSA in the 1980s). The violence has also spread to the neighboring Haja governorate.
Now, with Iranian influence taking a battering in Syria, the Yemeni arena looks more promising for them. Saudi Arabia’s influence in Yemen is also in retreat for two reasons: Firstly, Saudi Arabia has stuck by the old, traditional elites and political actors whose power at home has been rocked by the uprisings. Secondly, the Houthis and Iran are establishing partnerships with leftist and liberals who are wary of the power the Sunni Islamists will have in the country post-Saleh. These relationships have been publicized during the many conferences and workshops Iran has held with Yemeni actors inside and outside the country.
Thus, while the proxy war between Iran and KSA in the Levant may seem to have swung toward the advantage of the latter, on the KSA’s own southern doorstep the “cold war” pendulum seems to be swinging the other way. 
Problemet for disse jemenittiske grupperingene som har vendt seg mot Iran er at de, ubevist, bidrar til å skape økte spenninger. Bare se på Bahrain. Her hylte både Saudi-Arabia (forsåvidt hele GCC) og USA om at Iran stod bak opptøyene, selv om det aldri ble fremvist beviser for dette. Dermed kunne man slå all motstand hardt ned, med påskudd om at den iranske fare måtte stoppe. Dette samme skjer i Syria, ved at Saudi-Arabia og Qatar jobber hardt for å støtte opp under sunnigrupperinger for å svekke iransk innflytelse, med sterk støtte fra USA. Faren er at det samme kan skje i Jemen og da kan situasjonen innenriks blir farlig og kaotisk. Ulike stammer, religiøse grupperinger, politiske grupperinger og staten som alle kjemper mot hverander er skrekkscenarioet. På en annen side, jemenitter har i alle tider vært smart nok til å la dem som ønsker å kjempe stedfortrederkriger på deres område få betale prisen, noe Nasser fikk føle da han sendte styrker til daværende Sør-Jemen. Lojaliteten er først og fremst til familie, klan og stamme, og til den som betaler mest. Trolig vil det til slutt være stedfortrederne som vil brenne seg på hendene, mens jemenittene ler med litt skadefryd. Historien har en tendens til å gjenta seg.