Den arabiske halvøy

En blogg om Den arabiske halvøy med fokus på Saudi-Arabia og Jemen

En blogg om hva som skjer i gulfen, både analyser, nyheter og trivialiteter. Er ment å være et supplement til dem som er interessert i området og som ønsker en litt dypere og bredere dekning enn det norsk media gir. Hovedfokuset er på Saudi-Arabia og Jemen.

Filtering by Category: "Chatham"

Jemen: Vi prøver å spå fremtiden

Ferien er over, regnet og høsten er tilbake, og da er det vel like greit å rette blikket mot Den arabisk halvøy igjen etter en god pause. Som de fleste har fått med seg så har det skjedd mye i området i sommerferien, såpass mye at jeg ikke ser det som noe vits å oppsummere ting som de fleste allerede har oversikt over. Istedenfor å fortelle om fortiden, så tenkte jeg å bruke første bloggpost etter ferien til å spå fremtiden. 

Chatham House som jeg omtalt flere ganger tidligere gav for en drøy uke siden ut en veldig spennende rapport, ulikt det jeg har lest fra den kanten tidligere. Vanligvis er rapportene fra den kanten grundige, faktabelagte og uten mye fokus på hypotetiske scenarioer. Denne gangen er det nettopp det hypotetiske som danner grunnlaget for rapporten som du kan lese i sin helhet her.

Etter en Workshop på Jemen så har Chatham House utgitt en rapport med fire ulike scenarioer for hvor de tror Jemen vil gå de neste fem årene. Det er spennende lesning, og det varierer fra det man kan kalle den optimistiske og idealistiske fremtiden, til total kollaps. Jeg tenkte å gi et lite innblikk i disse scenarioene og siden man alltid skal håpe på det beste så vil jeg legge vekt på det mer optimistiske scenarioet 

I rapporten presenteres altså fire scenarioer; transformasjon, strategiske valg utsatt, reform gått galt og degenerasjon (motsatt progresjon).

Transformasjon
Dette er det man kan kalle det optimistiske alternativet og de deler dette opp i to faser, en kortsiktig (fram til 2014) og en langsiktig (frem til 2017). Her spår man at Saudi-Arabia og GCC spiller en viktig rolle, både politisk og økonomisk, ved at de bidrar til å styrke den jemenittiske økonomien og at president Hadi spiller en nøkkelrolle.

Jemen er i dette scenarioet på veien mot reform og en bærekraftig transformasjon av det politiske maktapparatet. Mye av grunnen til dette er altså at Saudi-Arabia og GCC har gjort et politisk valg og investert store penger i å få Jemen sin økonomi på fote, fordi de innser at det vil gagne dem selv i lengden. Dette igjen vil åpne for en bedre økonomisk situasjon for Jemens innbyggere, noe som igjen vil gi president Hadi et klarere mandat til å omstrukturere det politiske og økonomiske maktapparatet. Det vil også føre til at de ulike fraksjonene i landet, Houthiene i nord og separatistene i sør, vil ha større incentiver til å komme til forhandlingsbordet. I disse forhandlingene vil disse gruppene bli lovet større selvstyre over sine områder, mot at de jobber sammen med staten ikke mot den. Også stammesamfunnet vil etterhvert se at de har mer å tjene på å jobbe på lag med statsapparatet og at det gir økonomiske fordeler. Det vil være en gradvis prosess, som langsomt vil bedre seg.

Den gamle makteliten vil i stor grad styre de økonomiske beslutningene også under Hadi. De vil igjen bygge seg sterke, men de vil bli bedt om å velge hva de vil være involvert i. Hadi vil i fase to avsette flere av de militære ledere fra Saleh tiden, til store protester, men med bred støtte i folket. Grunnet de økonomiske interessene til disse militære lederne, så vil de måtte ta et valg om de vil kjempe militært mot staten, og dermed ødelegge de forretningene de nå har bygget opp, eller godta å bli fjernet fra makten og fortsette å tjene gode penger. De vil da velge pengene. 

Valget i 2014 vil bli utsatt i et år for å få på plass en ordentlig grunnlov, som sikrer at interessene til alle grupper i landet blir ivaretatt. Alle opprørsgrupper, både stammer, separatister, houthier og deler av den konservative islamske bevegelse innser at de vinner mer på politisk deltagelse enn på voldelig opprør. Alle velger å delta i valget.

Grunnet en stadig bedring i sikkerheten, så strømmer det inn flere investeringer fra utlandet og turistindustrien blir sakte, men sikkert, en faktor i landet igjen. Det investeres penger i å effektivisere landbruket for å spare vannressursene. 

Allikevel, i 2017 så vil reformene som er innført og den økonomiske veksten ennå være skjør. Det er ennå risikabelt å investere i landet og GCC landene må ennå stå som garantist for mye av økonomien. Landet er ennå avhengig av olje fra Saudi-Arabia og hjelp til å avsalte nok vann til å møte behovet i befolkningen. Sikkerhetssituasjonen er betraktelig bedre, men ennå vil det bryte ut kamper mellom ulike stammer. De islamske fundamentalistene som Ansar Al Sharia og Al Qaida vil ennå være en trussel selv om de har liten oppslutning i folket.

Dette var det man kan kalle den optimistiske veien og jeg håper virkelig det er hvordan det vil gå. Jeg skal ikke være så pessimistisk, men Chatham har også sett på hva som kan skje om det ikke går som nevnt ovenfor.

Strategiske valg utsatt
Regimet fortsetter i dette scenarioet som det alltid har gjort, ved å opprettholde status quo. Som tidligere blir dette gjort ved å manipulere sikkerhetssituasjon mot omverdenen for å hente inn bistand og militære ressurser. Trusselen fra Al Qaida og andre opprørsgrupper vil bli overspilt og også bli brukt som unnskyldning for hvorfor reformer ikke blir gjennomført. I dette scenarioet så fortsetter President Hadi akkurat samme linje som tidligere president Saleh.  

Reform gått galt
Her har man ønsket å reformere hele landet, både politisk, økonomisk og militært altfor fort og det går rett på trynet. Myndighetene har store og ambisiøse planer for å transformere de ulike sfærene i samfunnet, men forsøker å gjennomføre dette før de har skaffet seg nok støtte fra maktbasen som blir presset til reformer. Forsøkene på å presse igjennom disse reformere, spesielt økonomiske og militære, fører til konflikter med makteliten i landet, i tillegg til ulike fraksjoner som stammer og andre opprørsgrupper. Dette fører til konflikter, som kan eskalere til større væpnede kamper som kan lede til en degenerasjon (se under) 

Degenerasjon
Her er man pessimistiske. Sikkerhetssituasjonen i Jemen blir stadig verre og mer kompleks. Flere grupper vil kjempe mot hverandre om innflytelse og makt, i tillegg til at de kjemper mot staten. Dette kan ligne en regelrett borgerkrig, men med utallige ulike grupper i kamp mot hverandre. Økonomien kollapser og den humanitære situasjon som allerede er prekær blir enda verre. Dette scenarioet kan knyttes til begge de to mer pessimistiske alternativene over, om alt går galt.

Dette er en meget enkel oversikt over alternativene, du bør lese rapporten for å få et ordentlig innblikk i hva de enkelte scenarioene inneholder. Chatham avslutter rapporten med en konklusjon som er verdt å nevne, for det er en konklusjon som sier noe om hva som må på plass for at man i det hele tatt skal kunne ha troen på at det kan skje en transformasjon. 

På kort sikt så vil maktkampen i Hashid, stammegrupperingen som Saleh, Ali Muhsin og Al-Ahmer tilhører ha stor betydning på hvordan maktbalansen i landet vil være. Hva som skjer her vil påvirke resten av landet.

Viktigst av alt er det nok at de underliggende problemene i Jemen må løses for at det skal kunne skje en positiv utvikling. Mangelen på vann og naturresurser, maktkampen mellom ulike eliter og klientismen som preger hele samfunnet er problemer som ikke kan vedvare. I tillegg må verdenssamfunnet bidra, både med kunnskap og med investeringer i landet. Det er uhyre viktig at disse investeringene ikke er rettet mot kun «anti-terror» eller sikkerhetssituasjonen, noe som vil gi myndighetene incentiver til å overdrive sikkerhetstrusselen. Det er også viktig at det ikke settes hard krav om rask implementering av alle reformer, noe som kan føre til at myndighetene innfører reformer for raskt og dermed skaper konflikter i stedet for å hindre dem.

Dette er som sagt bare spådommer og bare fremtiden vil vise hva som vil skje. Uansett må man være optimist og håpe på at Jemen gradvis greier å gå gjennom en transformasjon som vil bedre situasjonen i landet.

Dette var som sagt første bloggpost denne høsten. Det kommer nok flere etterhvert. Er det noen tema som er ønskelig å omtale, gjerne gi meg en lyd. 

Jemen: Den økonomiske situasjonen forverres stadig

Jemen er som mange har skjønt et komplekst land, med altfor mange problemer å løse på samme tid. I bunnen ligger økonomi og den økonomiske situasjonen i Jemen har forverret seg gradvis, i takt med opptøyene. Den uavhengige britiske tankesmien Chatham House er en av de beste resursene om man ønsker å forstå hva som foregår i Jemen og Jemengruppen deres er ledet av den eminente Ginny Hill.  I disse dager har Chatham House utgitt en liten rapport om den økonomiske situasjonen i Jemen, skrevet av Peter Salisbury og jeg tenkte å ta utgangspunkt i den for å gi en liten oversikt over hvor dårlig det står til i landet som flere spår blir den neste "failed state" i verden. Rapporten i sin helhet kan lastes ned gratis her, det anbefales!

Selve rapporten består av fire deler, med jeg tenkte å ta tak i det som muligens er mindre kjent her hjemme, den bakenforliggende økonomiske situasjonen i landet. Dette for å forsøke å gi et bilde av Jemens mange problemer, og grunnlaget for at jeg personlig er pessimistisk når det kommer til fremtiden for landet.

Tallenes tale
Rundt 43 % av befolkningen i Jemen lever på under 2$ dagen, noe som er omtrent 10 millioner mennesker. I tillegg er befolkningsøkningen på nesten 3 % årlig, noe som gjør Jemen til et av landene med høyest befolkningsøkning i verden. Kun halvparten av befolkningen kan lese og skrive, litt høyere tall for menn enn kvinner. Det er i tillegg flere millioner barn som ikke går på skole i det hele tatt. I tillegg er arbeidsledigheten skyhøy, staten mener den ligger på rundt 15 %, men det riktige tallet er trolig mellom 30-40 %. Noen observatører mener at den kan være så høy som 70 % i de urbane områdene, noe som er meget kritisk.

Jemen har olje og staten har vært avhengig av oljeeksport for å få penger inn i statskassen. Men landet er bare verdens 32. største oljeprodusent og produksjonen faller for hvert år. Råolje står for 85 % av eksportinntektene og står for 70% av inntektene til staten hvert år. Flere analytikere mener at oljen kan gå tom allerede i 2015, og selv om dette er pessimistisk, så sier det seg selv at staten må finne andre inntektskilder i den nærmeste fremtid.

I følge rapporten til Chatham House så bruker den gjennomsnittlige jemenitt 55 % av inntekten sin på vann, mat og energi, mens de fattigste kan bruke opp mot 70 %. Problemet for Jemen er at de er helt avhengig av importert mat og nærmere 80 % av maten som fortæres er importert. Dermed er man i Jemen meget utsatt for svingninger i matvareprisene. Istedenfor å dyrke matvarer, så dyrkes det qat på omtrent 50 % av den dyrkbare jorden. Det er mer lønnsomt og gir større inntekter til bøndene, siden over 70 % av mannlige jemenitter tygger qat daglig.  Problemet er at denne typen jordbruk behøver enorme mengder vann, en ressurs som Jemen har lite av. 90 % av vannressursene brukes på jordbruket, halvparten av dette da på qatdyrking. Landet er spådd av verdensbanken å bli det første landet i verden hvor hovedstaden kommer til å gå tom for vann, kanskje allerede i 2025. Av den grunn er det vanskelig å få tak i vann og vann er meget dyrt i Jemen.

Og problemene stopper ikke der. For 93 % av alle jemenitter bruker gass og kokegass som deres primærkilde til drivstoff. Noe av dette produseres i Jemen, noe importeres. På grunn av opptøyene det siste halve året så har flere raffinerier blitt ødelagt, noe som har ført til svekket produksjon og lavere tilgjengelighet, som igjen har ført til økede priser på gass. Og det rammer alltid de fattigste først. Drivstoff, som bensin og diesel, har tidligere vært subsidiert av myndighetene (som i de fleste arabiske land) en subsidie myndighetene nå har gått bort fra. 22 % av utgiftene til staten i 2009 var drivstoffsubsidier. Slike utgifter har ikke staten råd til lenger, noe som har ført til økende drivstoffpriser. Når jeg var i Sana'a i vår var en liter bensin like dyrt i Sana'a som i Oslo.

Løsninger?
Men hvor er de som skal løse dette? De utnytter systemet som bare det!

Det er en liten elite av myndighetspersoner, militærledere, stammeledere og forretningsfolk som tilnærmet styrer hele Jemens økonomi. Saleh sin familie, Ali Muhsin Al -Ahmer (den defekterte militærgeneralen), Al-Ahmer familien (ledere for Hashid) og rike foretningsfolk som Hayel-Sayed og Abdulhaq har kontroll på det meste som skjer i landet. Og for å sette det i system. Flere av disse har tjent store penger på å smugle subsidiert drivstoff til utlandet, drivstoff som staten har brukt enorme summer av befolkningens penger på å subsidiere. I følge rapporten så er enorme summer ingen overdrivelse: "In 2008, Sarah Phillips found that around 50 per cent of subsidized diesel, which cost the state $3.5bn – or 12 per cent of that year’s GDP – went to smuggling rings within Yemen. (s.12) Den rike eliten har også flyttet de fleste av sine penger til utlandet, ellers så er de regelrett "gjemt i madrassen". Dette fordi bankvesenet i Jemen nesten ikke fungerer, det kan eksemplifiseres ved at kun 4 % av befolkningen bruker banker.

Av den grunn er økonomien veldig kontantbasert og da veldig utsatt for devaluering av den jemenittiske rijalen, siden alle sitter med pengene "gjemt i madrassen". Og akkurat denne devalueringen har skjedd, rijalen har sunket fra 218 for 1$, til over 240 for 1$ på et år. Alt blir dermed dyrere, siden det meste importeres, mens inntektene synker både for befolkningen og staten. Det ser ikke lyst ut. Og mørkere blir det


Jemen er på 148 plass av 178 land i Transparency International’s 2010 Corruption Perceptions Index. Av den grunn er det få land eller privatpersoner som vil investere i landet, noe som kunne gitt Jemen er løft økonomisk. For alle selskaper eller privatpersoner som ønsker å starte opp i Jemen eller investere, må ha en lokal "kontaktperson" som enten driver selve forretningen eller "passer på den". Og for denne jobben får disse kontaktpersonene mye penger. Og de er ofte sønner, fettere eller familiemedlemmer av den eliten nevnt ovenfor. Med en slik usikkerhet så er det kanskje ikke så rart at mange tenker to ganger før de investerer i Jemen.

Opptøyene det siste halve året har bare gjort ting verre enn de var. Og det er nok ikke tilfeldig at de fraksjonene som kjemper mot hverandre er ulike eliter som alle ønsker en større del av den økonomiske kaken til Jemen. Staten er nesten tom for penger allerede og har stort underskudd på budsjettet. Handelsbalansen til Jemen gikk fra minus 1 milliard dollar i 2008, til 2,7 milliarder dollar i 2010. Og det øker fortsatt. Det er allment kjent at Saudi Arabia spytter inn mange milliarder i jemenittisk økonomi, både i form av budsjettstøtte og tilnærmet bestikkelser til stammeledere og andre allierte. Det eneste man kan spå om opptøyene i Jemen er at de som kommer seirende ut vil ha vært på Saudi-Arabia sin lønningsliste. For Saudi-Arabia er stabilitet i Jemen alfa omega og hvem som står for denne stabiliteten er mindre viktig. 

Så mens alt forverrer seg, så blir mat dyrere, vann dyrere, drivstoff dyrere. Inntektene synker og fattige jemenitter øker. Flere vil bli underernærte, flere vil flykte fra sine hjem og alle piler vil peke klarere nedover. Og FN som forsøker å hjelpe til med humanitær støtte melder om at de trenger mer penger for å kunne hjelpe alle som trenger det. Men vesten (USA, EU osv) vil ikke hjelpe ennå, de vil vente og se hva som skjer først. De krever et regimeskifte eller iallefall noe som ligner på det før de vil vurdere å hjelpe. Det høres sikkert hjerterått ut, men det er fullt forståelig. For det er en kjent sak at nødhjelp gitt til Jemen ofte forsvinner uten å nå dem som trenger det. Dette fordi man som hjelpeorganisasjon ikke kan gå inn å hjelpe alene, man er nødt å knytte seg til en lokal NGO for å få lov til å jobbe i landet. Og denne lokale NGO har som oftest bånd opp til eliten som styrer Jemen.

Nå forstår dere kanskje hvorfor pessimismen rår på denne bloggen, for jeg kan ærlig ikke se en utgang på denne konflikten som vil få Jemen opp av gjørmen, spesielt ikke økonomisk. Hva tenker dere?