Den arabiske halvøy

En blogg om Den arabiske halvøy med fokus på Saudi-Arabia og Jemen

En blogg om hva som skjer i gulfen, både analyser, nyheter og trivialiteter. Er ment å være et supplement til dem som er interessert i området og som ønsker en litt dypere og bredere dekning enn det norsk media gir. Hovedfokuset er på Saudi-Arabia og Jemen.

Presseklipp: Besøk i Mellom himmel og jord på NRK P1

Søndag 22 april ble redaktør for Den Arabiske Halvøy, Reier M. Schoder, invitert til radioprogrammet Mellom himmel og jord på NRK P1 for å prate om Saudi-Arabia, opphevelse av kinoforbudet, om landet blir mer liberalt og ikke minst om hans egne opplevelser av landet. Hør innslaget her.

 Foto: NRK - Mellom himmel og jord

Foto: NRK - Mellom himmel og jord

Schoder var invitert til programmet for å opplyse lytterne om hvorfor Saudi-Arabia åpener opp for kinodrift akkurat nå. Innslaget var delt i to, hvor første del handlet om reformene til den nye kronprinsen (Mohammed bin Salman) og om de fører til et mer fritt og liberalt Saudi-Arabia. I tillegg ble temaer som menneskerettigheter og religionsens rolle i Saudi-Arabia belyst.

Andre del handlet om Schoders egne opplevelser i Saudi-Arabia, om hvordan det var å leve i landet, hvilke fritidssysler som saudiske ungdommer bedrev og om det fantes noen spesielle historier fra oppholdet som han ville trekke frem.


Hør første del av innslaget her:

Saudi-Arabia får kino etter 35 år.

Hør andre del av innslaget her:

Reier bodde i Saudi-Arabia

Interessen rundt Saudi-Arabia og de pågående reformene i landet har vakt stor interesse i norsk media de siste månedene. I tillegg til radiointervjuet har også Vårt Land vært interessert i å bruke Den arabisk halvøys kompetanse.

Les intervjuet med redaktør Reier Schoder i Vårt Land her (dessverre bak betalingsmur):

- Kritisk til løfter om moderat Islam

Oman: Ibadi, hverken sunni eller sjia - Islams ukjente retning i Oman.

Vi hører stadig vekk om hovedretningene i islam, sunni og sjia, men har du hørt om ibadi-retningen? Her i Sultanatet av Oman tilhører omtrent 65% av befolkningen ibadi-retningen. Praktiseringen av ibadi regnes som en av faktorene til at Oman har betegnelsen «annerledeslandet» i Midtøsten. Oman er det eneste arabiske landet den ekstreme gruppen IS ikke har rekruttert krigere fra.

 Muttrah med sitt gamle fort til høyre og det nye fiskemarkedet med langt flatt tak som er designet av norske Snøhetta Foto: Hans Jakob Pande

Muttrah med sitt gamle fort til høyre og det nye fiskemarkedet med langt flatt tak som er designet av norske Snøhetta Foto: Hans Jakob Pande

Oman

Oman ligger på sydspissen av den arabiske halvøy. Landet ligger strategisk til ved Hormuzstredet der supertankere transporterer hver dag 30% av verdens olje. Stredet separerer Gulfen fra Omansjøen. Antall innbyggere er 4,613,241 mill., hvorav omtrent 45% er gjestearbeidere fra Sør-Asia. Landet grenser til Jemen i sør, Saudi Arabia og De Forente Arabiske Emirater i vest og nord. På den andre siden av Omansjøen ligger Iran. Stabilitet i Oman er derfor av stor interesse for blant annet Storbritannia som har tette bånd til landet. Omans leder Sultan Qaboos er utdannet ved Sandhurst millitære akademi og er en meget god venn med Dronning Elisabeth. Da dronningen fylte 90 år sendte det kongelige kavaleriet i Oman 100 hester og 150 ryttere for å delta i hennes fødselsdagsfeiring. Hovedstaden er Muskat med attraksjoner som operahuset, Sultan Qaboos-Stormoskeen og den gamle vakre basaren i Muttrah.

 Fra basaren i Muttrah. Foto: Roma Olufsson Jakubow.

Fra basaren i Muttrah. Foto: Roma Olufsson Jakubow.

Oman er et absolutt monarki, Sultan Qaboos har det siste ordet. Qaboos har implementert mer demokratisk lignende institusjoner for å sakte gi mer makt til folket. Den lovgivende forsamlingen Majlis al-Dawla består av et overhus med 84 medlemmer utpekt av sultanen og et underhus Majlis al-Shura bestående av 84 folkevalgte representanter valgt for en fireårsperiode. Qaboos overtok makten i 1970 etter sin far Sultan Taimur. Da han overtok var det nesten ingenting å finne i Oman; det var to kilometer asfaltert vei, tre barneskoler forbeholdt gutter og solbriller og radio var forbudt. Qaboos fikk landet ut av steinalderen og regnes som landsfader. Helse, skole, infrastruktur og velferd var satsningsområder. En av sultanens oppfordringer var å få kvinner ut av hjemmet for å få utdannelse og deretter bidra på lik linje med menn i samfunnet. I dag finner en kvinner i alle posisjoner og Qaboos har opprettet en egen kvinnedag 17.oktober.

Qaboos tilhører al Bu Said dynastiet, en slekt som har tilhørt ibadi-retningen helt fra grunnleggelsen i 1750. Ibadi er for mange, både muslimer og ikke-muslimer, en ukjent retning. Den er hverken sunni eller sjia, men en egen gren innenfor islam. Oman er stedet der ibadi er mest utbredt, retningen eksisterer her sammen med sunni og sjia. I Sultan Qaboos -storkmoskeen i Muskat ber ibadier, sunnier og sjiaer sammen ved fredagsbønnen. Omans religiøse leder er His Excellency Shayk Ahmad bin Hamad al-Khalili, Stor Muftien av Sultanatet Oman. Shayk al-Khalili er ibadi og regner seg som leder av alle retningene innenfor islam. Ibadi praktiseres også i henholdsvis Øst-Afrika, særlig på Zanzibar, Kongo, på øyen Jerba utenfor Tunisia, Wadi Misab i Algerie og i Nafusa-fjellene i Libya.

Hva er forskjellen fra sunni og sjia?

 Sultan Qaboos - Stormoskén en tidlig morgen. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Sultan Qaboos - Stormoskén en tidlig morgen. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Ibadi har røtter fra Kharijittene («de som trer ut») og islams tidlige historie, der ulike retninger oppstod på grunn av forskjellige meninger om hvem som skulle overta lederskapet etter Profeten Muhammed. Sunni retningen mente lederen skulle velges ut fra Quraysh, Profeten Mohammeds stamme. Sjiaene holdt på at lederskapet måtte gå i arv fra Ali, profetenes fetter og svigersønn. Den tredje gruppen, Kharijittene, fastslo at lederen skulle være en imam, valgt ut fra hans kunnskap, fromhet og egenhet. Utvelgelsen skulle ikke ta hensyn til rase eller samfunnsklasse. Konsensus hos stammeledere og folkets støtte bestemte hvem den neste lederen ble. Slik en omaner forteller «både leger, fiskere og beduiner kan bli imamer». Er en leder urettferdig kan han bli avsatt av et råd bestående av eldre.

 The Cinderella of Islam, er en populær bok om ibadisme i Oman. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

The Cinderella of Islam, er en populær bok om ibadisme i Oman. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Dette er hovedforskjellen fra sunni og sjia. Kharijittene ble senere splittet i de ulike trosretningene Azariqia,Nadjat, Sufri og Ibadi. Disse grupperingene hadde stort spenn i sin oppfattelse av teologi. Kharijittene gjorde opprør mot Ummayyadene og deres ekstreme holdninger mot andre muslimer har ført til at mange ibadier i dag ikke vil knyttes til Kharijittene eller den svært ekstreme varianten Azariqia. Muslimer som valgte den moderate veien ble inspirert av Jabir bin Zayd al-Azdi (630-710), født nær Nizwa, Omans historiske religiøse senter. Fra sin base i Basra, dagens Irak, tiltrakk han seg studenter der i blant den entusiastiske Abdullah bin Ibadh-Tamimi, som ibadi har sitt navn fra. Ibadh –Tamini organiserte ibadi-retningen politisk og utformet doktrinen. I Oman ble denne retningen godt mottatt og festet seg. Ibadier tok fra første stund avstand fra revolusjon, vold og konflikt. I Irak ble de ble undertrykt og motstanden var begrenset. Ibadiene valgte å holde en lav profil fra starten og har holdt seg i skyggen av sunni og sjia. Til forskjell fra sunni majoriteten i islam aksepterer ibadiene oppfatningen om ijtihad, selvstendig tolkning. De hellige tekstene er åpne for fleksibilitet og tolkning i henhold til politisk dynamikk. Kjernen i ibadi er toleranse, megling og dialog. Ibadier er kjent for å unngå bruk av vold, men i stedet aktivt bruke dialog i konflikter. Oman er en gammel sjøfartsnasjon og består av mange ulike nasjonaliteter, kulturer og religioner. De ulike kulturene lever side om side. Hindi templer og kristne kirker er bygd på land donert av Sultan Qaboos. Teoretisk er målet for ibadi å returnere til umma, det muslimske fellesskapet, der de ulike retningene i islam er forent rundt en egnet imam.

Religionsfrihet og utenrikspolitikk

 Al-Shjaiah Moskéen i Muttrah ved Magrib, solnedgangsbønnen. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Al-Shjaiah Moskéen i Muttrah ved Magrib, solnedgangsbønnen. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Besøkende til Oman blir ofte overrasket over hvor vennlige og hjelpsomme folk er her. Menneskene er også det som gjør Oman til et meget fint sted å bo. Forleden traff jeg tilfeldig en norsk turist på landsbygden. Han hadde aldri vært i Midtøsten før (det hører med til historien at han kastet en pil på kartet for å finne ut hvor han skulle dra) og hadde ikke forventet den gjestfriheten og høfligheten han opplevde.

Landets Basic Law har nedfelt religionsfrihet og gir andre rett til å utøve sin religion (Kap.3, Art.28) så lenge det ikke forstyrrer lov og orden. Ibadi er ikke en misjonerende retning, derav en av grunnene til at den er ukjent. Ibadier henviser til sure 256 (Ku verset) i Koranen når det gjelder konvertering. «Det er ingen tvang i religion». Imam Zahr forteller at ibadier ikke ønsker å konvertere andre, men hvis man konverterer av fri vilje er det bra. Hvis ikke man konverterer er det helt fint og et eget fritt valg. I Oman er det uttalt behov om å publisere mer litteratur på engelsk om ibadisme, for å bryte ned fordommene mot islam.

 Et av utallige bilder av Sultan Qaboos i Oman. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Et av utallige bilder av Sultan Qaboos i Oman. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Tar en turen til Islamsk Kultursenter ved Sultan Qaboos - Stormoskeen, møter en vennlige frivillige som mer enn gjerne slår av en prat om islam, ibadi, å tro eller ikke å tro. De bruker tid til å forklare besøkende hva islam egentlig er og gi et annet perspektiv på religionen. Kjernen i ibadi om å bruke dialog som middel i konflikter gjenspeiler seg i Omans utenrikspolitikk. De velger å stå utenfor konflikter og har stabile forhold til alle land i Midtøsten. Da Saudi Arabia dannet koalisjonen mot Houtiene og Saleh-tilhengere i Jemen, valgte Oman å stå utenfor. I stedet bidrar de med nødhjelp, flyktningmottak, og tilrettelegging av dialog mellom de krigførende partene. Fra tid til annen står det i avisen om Sultan Qaboos`megling i gisseldramer der han og medarbeiderne har meglet frem en løslatelse.

Bønn

Under en ibadi bønn vil en observere stillhet i bønnen. Før en ibadi starter bønnen med Allahahu Akhabar, står han stille en stund, i motsetning til sunni og sjia som foretrekker å starte rett på bønnen. Underveis i bønnen sitter en ibadi helt stille for å samle seg. Det hele er stillferdig, slik det er her i Oman.

 Wudu, renselse før bønnen. Ibadier vasker alltid hele foten. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Wudu, renselse før bønnen. Ibadier vasker alltid hele foten. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

 Ibadhi Imam Zahir Salim Ali al-Abdulsalam utfører bønn i henhold til ibadi's måte, i motsetningen til en sunni som står med hendene på brystet, står en ibadi med armene rett ned. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Ibadhi Imam Zahir Salim Ali al-Abdulsalam utfører bønn i henhold til ibadi's måte, i motsetningen til en sunni som står med hendene på brystet, står en ibadi med armene rett ned. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

 Stillhet under bønnen. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Stillhet under bønnen. Foto: Kjersti S. Macdonald Aursnes

Kjersti S. Macdonald Aursnes bor fortiden i Oman. Hun har en Master i Midtøsten og Nord-Afrika-Studier, fra UiO. Ønsker du å lese hennes masteroppgave om Oman, titulert: "Omans stille revolusjon" kontakt Kjersti direkte på mail.