Den arabiske halvøy

En blogg om Den arabiske halvøy med fokus på Saudi-Arabia og Jemen

En blogg om hva som skjer i gulfen, både analyser, nyheter og trivialiteter. Er ment å være et supplement til dem som er interessert i området og som ønsker en litt dypere og bredere dekning enn det norsk media gir. Hovedfokuset er på Saudi-Arabia og Jemen.

Saudi-Arabia: Bakgrunn og konsekvenser av Canadakonflikten

Det er gått to uker siden Canada og Saudi-Arabia havnet i en bitter krangel etter en tweet. Hva var det som utløste krangelen og hvorfor reagerte Saudi-Arabia så kraftig? Hva er konsekvensene for Canada og Saudi-Arabia? Og har Saudi-Arabia i et langt perspektiv skutt seg selv i reformfoten kalt Vision 2030?

Canada-vs-Saudi-Arabia-Feud-Sweeping-Leaves.jpg

Den 24. juni i år fikk kvinner lov til å kjøre bil i Saudi-Arabia. En lang kamp, ledet av en gruppe kvinnelige aktivister, gav endelig resultater. Kronprins Mohammed bin Salman har aldri vært spesielt glad i disse kvinnene og arresterte dem i forkant av at kjøreforbudet ble opphevet, for å vise at politisk aktivisme på ingen måte ville bli tolerert. Flere runder med arrestasjoner har fulgt i etterkant.

Den 1. august kom en ny bølge arrestasjoner hvor saudiske myndigheter igjen hadde arrestert kvinnelige menneskerettighetsforkjempere. Blant dem var søsteren til Raif Badawi, Samar Badawi. Som vanlig var reaksjonene sterke og Canadas utenriksministeren gikk ut med støtte til de arresterte kvinnerettighetsforkjemperne dagen etter arrestasjonene.

Dagen etter ytret utenriksdepartementet i Canada det samme, men de hadde endret sin melding til å nå be om "umiddelbar løslatelse" av de arresterte aktivistene.

Denne tweeten har senere blitt beskyldt for å utløse krangelen mellom Saudi-Arabia og Canada, og da spesielt bruken av ordene «umiddelbar løslatelse». Allikevel kom ikke reaksjonen fra Saudi-Arabia før 2 dager etter utenriksdepartementet tvitret. Hvorfor det?

Hjemmebanen er lukket

I følge en artikkel fra Reuters har Saudi-Arabia og Canada gjentagende ganger vært uenige om menneskerettighetssituasjonen i Saudi-Arabia, og canadiske myndigheter har flere ganger ytret seg negativ mot styresmaktene i Saudi-Arabia. Det store problemet for Saudi-Arabia denne gangen var at Canada tok et steg inn på deres egen hjemmebane og gjentok kravet om «umiddelbar løslatelse» i en arabisk tweet sendt ut fra den canadiske ambassaden i Riyadh den 5 august.

Reaksjonen fra myndighetene i Riydah var rask og aggressiv, og i løpet av et par dager var en rekke tiltak satt igang.

I tillegg igangsatte myndighetsnære personer på sosiale medier kampanjer hvor de bombaderte Twitter, Facebook og andre kanaler med historier om hvor mye fælt Canada har gjort mot sine egne innbyggere og verden. Det mest av det saker som er mer humor enn sannhet og som føyde seg inn i rekke av "fake news", men det ble spredt som ild i tørt gress. Men hvorfor denne sterke reaksjon etter kun en tweet?

Årsaken til denne reaksjonen kan deles i to ulike forklaringsmodeller. For det første den interne kampen mellom de to landene og for det andre Saudi-Arabias kamp internt og i regionen for makt og innflytelse.

Canadaproblemet

I følge førsteamanuensis Thomas Juneau ved Universitetet i Ottawa har reaksjonen fra Saudi-Arabia en lengre historie enn bare en tweet.

I 2014 inngikk den da konservative regjeringen i Canada et tettere samarbeid med Saudi-Arabia, og ble blant annet enige om at Saudi-Arabia skulle kjøpe LAVs (Light armoured vehicles) for over 15 milliarder dollar. Da Justin Trudeau og de liberale kom til makten var dette samarbeidet ikke like populært og etter å ha blitt utsatt for mye mediapress rundt at Canada samarbeidet og solgte våpen til Saudi-Arabia så ble avtalen fryst og satt på vent. Ideen om et tettere samarbeid som var bakgrunnen for denne avtalen ble også satt på vent, noe som irriterte saudierne kraftig.

Trudeau og hans regjering har vært en sterk forsvarer for menneskerettigheter i Saudi-Arabia, og vært en pådriver for oppmerksomhet rundt saken til Raif Badawi. Konen til Raif, Ensaf Haidar, har fått asyl i Canada og bruker landet som base for sin protest mot saudiske myndigheter. Forholdet mellom landene ble ytterligere polarisert da Salmanfamilien kom til makten i Riyadh. Alt dette kombinert har ført til et kaldt forhold mellom Canada og Saudi-Arabia, et forhold som kjølnet lenge før twitterkrigen nå i august.

Den kraftige irritasjonen mot Canada var dermed allerede til stede og det skulle bare en tweet til før kongefamilien kunne markere sin offentlige motstand mot styresmaktene i Ottawa. Reaksjonen mot Canada føyer seg også inn i rekken over reaksjonsmønster mot land som ikke retter seg etter Saudi-Arabias ønsker og krav. I følge Juneau var reaksjonen mot Canada i like stor grad rettet mot resten av landets allierte i vesten.

It is not so much about Canada, but more about sending a forceful message that Riyadh does not tolerate criticism of any kind. It is a message to Europeans: Criticize us and you will be punished. It is also a message to its neighbors: Toe the line, or you will also be punished. Relations with Canada, in this sense, are collateral damage; bilateral ties being marginal and Canada lacking a hard retaliatory capacity, Ottawa represents an easy target.
— https://www.washingtonpost.com/news/monkey-cage/wp/2018/08/06/saudi-arabia-just-expelled-the-canadian-ambassador-in-riyadh-heres-why/?utm_term=.fc33a0219c42

Riyadh sitt syn

Det kan for utenforstående virke rart at Saudi-Arabia reagerer såpass kraftig på noe som for mange virker som en bagatell. Men ifølge Ali Shihabi, grunnleggeren av tenketanken Arab Foundation, som har meget tette bånd helt inn til kongefamilien i Saudi-Arabia (og dermed ikke må oppfattes som objektiv) så gikk Canada over en grense. Han henviser til et arabisk uttrykk Hayba for å forklare hvorfor kronprins Salman ikke hadde noe annet valg enn å reagere kraftig:

This situation must be understood in the context of Saudi and Islamic culture. Any Arab leader, particularly a young one who has recently assumed power in a traditional and mostly tribal society, has to carefully maintain his and his country’s stature and prestige, what classical Muslim scholars called hayba. This refers to the awe and respect that a ruler and his state must command in order to maintain order and stability without having to resort to excessive coercion, and without which there is no basis for legitimate rule.

This means that Prince Mohammed cannot allow himself or his country to be publicly lectured by Western leaders — especially in his own language. This was particularly the case since the Canadian embassy in Riyadh posted the tweet in Arabic, ensuring a wide circulation on local social media. Such perceived blatant interference in Saudi Arabia’s domestic affairs could not go unanswered without damaging the prestige of the state in the eyes of its people.
— https://www.nytimes.com/2018/08/13/opinion/canada-saudi-arabia-tweet-mbs.html

Det at Canada henvendte seg på landets eget språk og krevde at kronprinsen skulle etterkomme ønsker fra Vesten var ikke annet enn uhørt ifølge Shihabi. Kronprinsen, som stadig blir kritisert av konservative stemmer i Saudi-Arabia for å kopiere et vestlige syn på reform, måtte vise at han stod stødig opp mot presset fra en betydelig aktør i det vestlige demokratiet. Det var med denne bakgrunnen at det var viktig å reagere mot Canada ifølge Shihabi:

For Prince Mohammed, it is imperative that his reforms are not seen to be a result of Western political pressure, but rather in the interests of the country, the people, their faith and their culture. He cannot allow outsiders to try and dictate their views to the kingdom’s leadership or attempt to reach out directly to the Saudi people in such matters without impacting the hayba of the state.
— https://www.nytimes.com/2018/08/13/opinion/canada-saudi-arabia-tweet-mbs.html

Det er av den grunn mulig å hevde at Riyadh sin stadig mer aggressive utenrikspolitikk i nærområdene (Jemen og Qatar) og mot vesten (nå Canada, før Tyskland og Sverige) er knyttet opp mot denne forståelsen av at Saudi-Arabia ikke lar seg styre eller påvirke av utenforstående. Eneste måten å vise dette på er å gå rett i strupen på alle som forsøker å presse kongefamilien til å endre politikk. Målsetningen med en slik strategi er å skremme andre land fra å prøve det samme.

Konsekvensene av konflikten

Foreløpig er det få store konsekvenser å spore for Saudi-Arabia og Canada. Handelen mellom landene er ikke veldig stor og forholdet dem imellom har som nevnt vært kaldt en god stund før konflikten brøt ut. Saudi-Arabia har også fått støtte av sine allierte og har lyktes med å skremme de fleste europeiske land til å ikke eksplisitt støtte seg bak Canada sine uttalelse. Blant annet ble et forsøk fra EU om å kritisere Saudi-Arabia åpent vraket etter en diskusjon på bakrommet i Brussel.

Enkeltpersoner

For enkeltpersoner derimot er konsekvensene store, spesielt for saudiske studenter og pasienter som oppholder seg i Canada. Flere saudiske studenter protesterte åpenlyst i starten av krisen, men ble truet med fengsel og hetset på sosiale medier av sine landsmenn, og protestene har dermed flyttet seg til anonyme bloggposter og avisinnlegg. Et av disse innleggene, fra en ikke-navngitt student, hevder at de eneste som taper på at saudiske studenter må forlate landet er studentene, ikke Canada.

I called my friends. Everyone was panicking and starting to make phone calls and arrangements to prepare for the move. News exploded. Suddenly, everyone was talking about Saudi Arabia and what Saudi Arabia was doing to its own students. These are 15,000 individuals who have lives across the country! Undergrads, grads, physicians, families — all are ordered to leave everything behind. Because of what? A tweet that hurt the ego of the 32-year-old crown prince?
How is our eviction of any benefit to this political situation? This can’t be right! I’m not a slave! They don’t own me? What does this even have to do with politics? How is Canada being punished by this? We, the Saudis living here, are the ones punished! What about the hospital patients? Pulling out approximately 1,000 Saudi residents from hospitals is not only devastating for them, it will mess up scheduled surgeries and patient care, and Canadian doctors will have to take over many patients and work overtime.
— https://www.cbc.ca/news/canada/calgary/saudi-arabia-student-leave-canada-riyadh-1.4786874

Økonomi

Den største konsekvensen er trolig langsiktig og går rett i kjernen på målene satt av Mohammed bin Salman i sin Vision 2030. I følge en meget god artikkel i Bloomberg så sliter kronprinsen med å nå målene han har satt i sin ambisiøse reform. Et av de største problemene er kapitalflukt ut av landet, et stort problem spesielt når Vision 2030 har som mål å øke kapital og investeringer i Saudi-Arabia, og frita staten for det samme investeringsansvaret.

I følge Karen Young, som har skrevet artikkelen, er hendelser som konflikten med Canada bare en understrekning av at Saudi-Arabia er et ustabilt land med for høy risiko for investorer å investere pengene sine i. I tillegg kommer korrupsjonssaken fra 2017 som har ført til at mange saudiske investorer i større grad enn tidligere flytter pengene sine utenlands.

According to research by JPMorgan, capital outflows of residents in Saudi Arabia are projected at $65 billion in 2018, or 8.4 percent of GDP. This is less than the $80 billion lost in 2017, but a sign of a continued bleed. Significantly, the projection was made before the contretemps with Canada. According to research by Standard Chartered, the first quarter of 2018 saw $14.4 billion in outward portfolio investment into foreign equities, the largest surge since 2008. There are concerns that the government is leaning on banks and asset managers to discourage outflows, a kind of informal capital-control regime.
— https://www.bloomberg.com/view/articles/2018-08-17/saudi-arabia-s-problem-not-the-canada-fight-but-capital-flight

Mye av målet med Vision 2030 er å øke investeringsviljen i privat sektor og skape nye sektorer (underholdningssektoren et eksempel) som igjen skaper arbeidsplasser for saudiske arbeidstakere. Målet er at landet ikke skal bli like avhengige av oljeinntekter og ha flere ben å stå på. En vekst i privat sektor er avhengig av at private investorer føler at kapitalen er trygg og at de har et juridisk rammeverk som beskytter investeringene fra statlige hender. Det er foreløpig ikke tilfelle. Istedenfor følger «det nye Saudi-Arabia» de gamle økonomiske formlene som har vist seg å være uhyre sårbare.

All this adds up to a dismal, and familiar picture: Government spending is accelerating, growth is slow, private investors are scared, and productivity is abysmal — especially as the labor market continues to shrink from departing foreign workers, and businesses struggle to accommodate mandated hiring of Saudi citizens at higher wages. The government’s response so far has been to keep borrowing, and to pay for the stimulus with debt-financing. It is doing some interesting accounting between state-owned entities, like Aramco and SABIC, to raise cash for the sovereign fund, known as the Public Investment Fund, enabling continued spending.
— https://www.bloomberg.com/view/articles/2018-08-17/saudi-arabia-s-problem-not-the-canada-fight-but-capital-flight

Med andre ord, i et forsøk på å presse landet i en bestemt reformretning bruker Mohammed bin Salman de gamle triksene som hans egen reformplan understreker ikke er bærekraftige.

Avslutning

Konflikten mellom Saudi-Arabia og Canada er i det store bildet ikke alvorlig for noen av landene. Men for Saudi-Arabia er det et stort problem at de gjentagende ganger blir oppfattet som et irrasjonelt regime hvor et lite feilsteg kan føre til enorme reaksjoner. Spesielt er det et problem når landet ønsker å tiltrekke seg langsiktige investorer og private selskaper. Om disse oppfatter eller føler at investeringer i Saudi-Arabia er for risikofylt og at lovverket i landet ikke beskytter det frie marked så flytter de pengene andre steder. Og uten private investeringer så er Vision 2030 bare det. En visjon uten mulighet til å bli oppnådd.

Presseklipp: Besøk i Mellom himmel og jord på NRK P1

Søndag 22 april ble redaktør for Den Arabiske Halvøy, Reier M. Schoder, invitert til radioprogrammet Mellom himmel og jord på NRK P1 for å prate om Saudi-Arabia, opphevelse av kinoforbudet, om landet blir mer liberalt og ikke minst om hans egne opplevelser av landet. Hør innslaget her.

 Foto: NRK - Mellom himmel og jord

Foto: NRK - Mellom himmel og jord

Schoder var invitert til programmet for å opplyse lytterne om hvorfor Saudi-Arabia åpener opp for kinodrift akkurat nå. Innslaget var delt i to, hvor første del handlet om reformene til den nye kronprinsen (Mohammed bin Salman) og om de fører til et mer fritt og liberalt Saudi-Arabia. I tillegg ble temaer som menneskerettigheter og religionsens rolle i Saudi-Arabia belyst.

Andre del handlet om Schoders egne opplevelser i Saudi-Arabia, om hvordan det var å leve i landet, hvilke fritidssysler som saudiske ungdommer bedrev og om det fantes noen spesielle historier fra oppholdet som han ville trekke frem.


Hør første del av innslaget her:

Saudi-Arabia får kino etter 35 år.

Hør andre del av innslaget her:

Reier bodde i Saudi-Arabia

Interessen rundt Saudi-Arabia og de pågående reformene i landet har vakt stor interesse i norsk media de siste månedene. I tillegg til radiointervjuet har også Vårt Land vært interessert i å bruke Den arabisk halvøys kompetanse.

Les intervjuet med redaktør Reier Schoder i Vårt Land her (dessverre bak betalingsmur):

- Kritisk til løfter om moderat Islam