Den arabiske halvøy

En blogg om Den arabiske halvøy med fokus på Saudi-Arabia og Jemen

En blogg om hva som skjer i gulfen, både analyser, nyheter og trivialiteter. Er ment å være et supplement til dem som er interessert i området og som ønsker en litt dypere og bredere dekning enn det norsk media gir. Hovedfokuset er på Saudi-Arabia og Jemen.

Saudi-Arabia: Hva har skjedd med Jamal Khashoggi?

Jamal Khashoggi skulle bare hente et dokument som bekreftet at han var skilt på det saudiske konsulatet i Istanbul. Siden har ingen hørt fra han. Hvem er Jamal Khashoggi og hva har skjedd? Hvorfor er saudiske myndigheter ute etter han og hvordan påvirker Khashoggis forsvinning Saudi-Arabias forhold til andre land? Vi forsøker å oppsummere og forklare saken.

 Foto: Al Jazeera

Foto: Al Jazeera

Presseklipp om Khashoggi saken (oppdateres fortløpende)

Hør innslaget om saken i Studio 2, NRK P2 (9 oktober):

Trykk her for å høre innslaget

Se Dagsnytt 18 på NRK2 og P2 (17 oktober)

Trykk her for å se innslaget

Intervju i VG (17 oktober)

Republikaner om journalist-drapet: Vil «sanksjonere helvetet ut av Saudi-Arabia»

Intervju i Dagens Næringsliv (19 oktober)

Mener Saudi-Arabia felles av eget overmot


Hvem er Jamal Khashoggi?

Han er fetter av Adnan Khashoggi, en kjent våpenhandler og dermed også knyttet til Adnan sin far som var livlegen til grunnleggeren av Saudi-Arabia, Ibn Saud. Han er utdannet i USA og startet sin journalistiske karriere på 1980 tallet da han dekket krigen i Afghanistan for den saudiske avisen Saudi Gazette. Han møtte Osama bin Laden i 1988 og laget en profil av hans innsats i Afghanistan, og møtte deretter Osama flere ganger senere som journalist. Han har selv uttalt at han ikke på noen måte støttet Bin Laden sin ideologi, men at som journalist var det hans jobb å dekke også denne delen av den politiske virkeligheten.

Gjennom forholdet til Bin Laden kom han i kontakt med daværende leder av etterretningstjenesten i Saudi-Arabia, Turki al-Faisal, og de bygget et tett bånd. Han var blant annet talsmann for den saudiske ambassaden i Washington og London i perioden al-Faisal var ambassadør der på 2000 tallet.

Han er mest kjent som redaktør for ulike aviser i Saudi-Arabia, da hovedsakelig aviser som lente seg mot politisk islam og som argumenterte mot den ultrakonservative religiøse eliten i landet. Dette førte til problemer da han i 2003 ble sparket fra avisen Al-Watan etter press fra nettopp de ultrakonservative kreftene i landet. Han returnerte til Al-Watan i 2007 etter oppholdet i USA og England, men ble igjen tvunget til å trekke seg i 2010 da han gjennom flere artikler var sterkt kritisk til salafismen. Et endelig brudd med saudiske myndigheter kom da han i 2011 stilte seg bak islamistene i Egypt og Syria, og rettet kritikk mot kongefamilien for å stå på feil side av historien.

Frem til Mohammed bin Salman tok over som kronprins så man ofte Khashoggi skrive innlegg og artikler i andre engelskspråklige saudiske aviser som Arab News og Saudi Gazette. Men etterhvert fikk han beskjed om å slutte med skrivingen og kutte ut twitter (han har 1,6 millioner følgere) av myndighetene. Når saudiske myndigheter i september i fjor arresterte en mengde menneskerettighetsforkjemper, religiøse leder og andre som hadde ytret seg kritisk til reformene til Mohammed bin Salman flyktet han til USA i frykt for å bli arrestert.

Fra USA har han pleiet kontakten med politikere, media og vært en kilde til informasjon for mange med interesse i hva som skjer på innsiden i Saudi-Arabia. Han har blant annet fått en fast spalte i Washington Post hvor han til stadighet har ytret seg kritisk til måten Mohammed bin Salman reformerer Saudi-Arabia.

Khashoggi har selv ytret at han ikke ser seg selv som noen dissident eller som en opposisjonspolitiker. Han understreker ofte at han ser seg selv som en patriot som elsker sitt land og som støtter mange av reformene igangsatt av Mohammed bin Salman. Men han har også uttalt at han kunne ikke stilltiende godta at han som journalist ikke kunne kommentere eller kritisere noen deler av disse reformene. Han følte et ansvar for å opprettholde sin rolle som fritenker som argumenterte for det han mente var riktig for Saudi-Arabia, selv om det ikke alltid stemte med styresmaktenes syn.

Hva har skjedd med Khashoggi?

 Bilde hentet fra Washington Post

Bilde hentet fra Washington Post

Etter han dro i selvpålagt eksil til USA har han blitt skilt fra sin daværende kone i Saudi-Arabia. I mai skal han ha møtt en tyrkisk doktorgradsstudent på en konferanse og de skal ha funnet tonen. Dette ledet til at Khashoggi dro til Tyrkia for noen uker siden for å gifte seg med Hatice Cengiz som kvinnen heter. Men for at giftemålet skal være gyldig i Tyrkia krevde tyrkiske myndigheter en bekreftelse på at skilsmissen hans var fullbyrdet, og en slik bekreftelse må utstedes av saudiske myndigheter. Han oppsøkte i følge forloveden konsulatet i Istanbul for to uker siden motvillig, men ble bedt om å returnere tirsdagen etter (2 oktober) for da skulle konsulatet ha dokumentasjonen klar. Sammen med Cengiz dro Khashoggi til konsultatet og Cengiz skulle vente utenfor mens Khashoggi gikk inn. Dette er det siste livstegnet man har fra Khashoggi. I et intervju med Washington Post uttaler Cengiz at hun ventet utenfor konsulatet i flere timer før hun varslet politiet og tyrkiske sikkerhetsmyndigheter, fordi hun fryktet Khashoggi var blitt kidnappet.

Saudi-Arabias versjon

I følge Saudi-Arabiske myndigheter forlot Khashoggi konsulatet via en bakdør og siden har de ikke hørt noe fra han. Kronprins Mohammed bin Salman (MbS) ble spurt direkte om hva som har skjedd med Khashoggi i et intervju og uttalte at Saudi-Arabia ikke har noe å skjule, og at Khashoggi ifølge hans kilder forlot konsulatet.

My understanding is he entered and he got out after a few minutes or one hour. I’m not sure,” M.B.S. said. “We are ready to welcome the Turkish government to go and search our premises. The premises are sovereign territory, but we will allow them to enter and search and do whatever they want to do. We have nothing to hide.”

I saudisk media og ikke minst på sosiale medier er det kraftige reaksjoner på at Saudi-Arabia blir beskyldt for å kidnappe eller drepe Khashoggi. Her argumenteres det for at man må stole på kronprinsens ord. I tillegg lanseres en til flere versjoner om at det egentlig er sikkerhetstjenesten til Qatar som står bak dette, i samarbeid med Tyrkia (og til og med Iran) for å ramme Saudi-Arabia. Dette er å betegne som konspirasjonsteorier, men det er et narrativt som bygges opp under blant mange vanlige saudiere.

Tyrkias versjon

President Erdogan har engasjert seg i saken og uttalte at de skal etterforske hva som har skjedd. I følge tyrkiske myndigheter har de gjennomgått alle videoer og overvåkningskameraer i området og det finnes ikke noe bevis for at Khashoggi har forlatt konsulatet. De har også fått tillatelse til å gjennomsøke konsulatet og teorien som nå står sterkest er at han enten er bortført eller drept.

I følge kilder i etterretningstjenesten mener de at han ble drept på konsulatet, deretter kuttet i biter og fraktet ut av saudisk etterretningstjeneste. Det skal, igjen følge tyrkiske kilder, ha ankommet opp mot 15 personer med saudiske diplomatiske pass til Istanbul dagen før Khashoggi hadde sitt avtalte møte på konsulatet, og tyrkiske myndigheter hevder de har bevis på at de ankom konsulatet noen timer før Khashoggi og forlot det i flere biler noen timer senere.

Hvorfor er saudiske myndigheter ute etter han?

Khashoggi er ikke en hvilken som helst journalist, men en journalist med tette bånd til kongefamilien og etterretningstjenesten i Saudi-Arabia, og ikke minst høytstående politikere, forskere og mediefolk både i USA og England. Det gjør han til en trussel. Ifølge en av de fremste ekspertene på Saudi-Arabia, Madawi Al Rasheed (som selv lever i eksil i England) er det tre hovedgrunner til at saudiske myndigheter så Khashoggi som en eksistensiell trussel.

For det første, han er ikke en typisk dissident med ønske om revolusjon. Han kunne ikke forestille seg et Saudi-Arabia uten Saud-familien ved makten. Han ser på seg selv som en nasjonalist og støtter både reformene i Vision 2030 og liberaliseringen av det offentlige rom ved at kvinner kan kjøre bil og økende underholdning (kino og konserter). Men han så det også som sin oppgave å gi konstruktiv kritikk om hva som ikke fungerte, selv om han var en patriot. Da han ble tvunget til stillhet i Saudi-Arabia tok han opp pennen og skrev videre via Washington Post, kritikk som fikk stor spredning både i Saudi-Arabia og resten av verden. Det ble dermed vanskelig for saudiske myndigheter å avfeie kritikken og det ble en økende trussel at han omgikk myndighetspersoner og medier i USA, og ble ansett som troverdig.

For det andre, han har tette bånd til kongefamilien og etterretningstjenesten. Av den grunn har han trolig kjennskap til mange av de indre hemmelighetene som finnes i maktens korridorer og det er da alltid en fare for at han vet for mye om ting som kan skade kronprinsen og hans nærmeste. I tillegg bodde han i Washington, tett på makten i USA, og kunne lett påvirke de samme kildene som Saudi-Arabia forsøkte å overvinne. Han kunne bygge personlige forhold til politikere, medier og han ble lyttet til. En kritiker av det saudiske regimet, som selv har jobbet for dette regimet i flere titalls år i maktens korridorer i Washington var en for stor risiko.

Sist, men også viktig, vil Saudi-Arabia sende et signal til alle dissidenter og motstandere av MbS om at de ikke er trygge noen steder. Mange dissidenter har flyktet til Tyrkia og fått opphold der, og ved å ramme Khashoggi i et land som står opp mot Saudi-Arabia regionalt viser saudiske myndigheter at de skyr ingen midler i sin kamp mot sine fiender.

Hva mener USA?

Khashoggis forsvinning har slått ned som en bombe blant mediene i USA. Han var en respektert journalist som de fleste journalister med Midtøsten som saksfelt har brukt som kilder i sine historier. Til og med mange tenketanker og lobbyorganisasjoner i USA med tette bånd til kongefamilien i Saudi-Arabia har uttrykt stor bekymring rundt situasjonen til Khashoggi. Flere av journalistene som tidligere har hyllet Mohammed bin Salman som reformator, som Thomas Friedman, har sett seg selv i speilet og uttrykt stor fortvilelse rundt situasjonen.

Det politiske USA har krevd etterforskning og alle fakta på bordet. Til og med President Donald Trump har uttalt at han ikke liker situasjonen. En annen interessant observasjon er at mange høytstående amerikanske politikere på republikansk side har vært meget tydelige i sine uttalelser.

Saudi-Arabia har nok oppfattet at de har fått en blankofullmakt fra Trump om at de kan gjøre hva de vil. Ser man på reaksjonene fra det politiske USA kan det virke som flere av de høytstående politikerne selv har hatt noe med Khashoggi å gjøre. Av den grunn godtar de ikke historien om at han var en trussel mot den saudiske staten, nettopp fordi han selv var klar på sin lojalitet. Derfor kan det bli katastrofalt for forholdet mellom USA og Saudi-Arabia om det fremlegges håndfaste bevis på at dette var et drap.

Har saudiske myndigheter gjort slike ting før?

Forsvinningen til Khashoggi er bare en av flere slike episoder de siste årene. Den mest kjente var trolig Libanons president Harriri som i følge en artikkel selv oppgav at han ble holdt mot sin vilje av saudiske myndigheter.

Det er også eksempler på minst tre bortføringer av medlemmer av kongefamilien etter at de har ytret seg kritisk. En kvinnelig aktivist, Loujain al-Hathloul, ble stoppet av sikkerhetsstyrker, satt i håndjern og fraktet til flyplassen i Abu Dhabi, og deretter flydd til Saudi-Arabia. Det er også mange eksempler på at saudiarabere i utlandet som uttaler seg kritisk blir oppsøkt av sikkerhetsmyndigheter som ber dem om å slutte med slikt. Velger de å fortsette, går ofte sikkerhetsmyndighetene direkte på den gjenværende familien i Saudi-Arabia. Det har de også gjort med familien til Khashoggi, ved at de har fått utreiseforbud fra Saudi-Arabia.

Saudi-Arabia: Bakgrunn og konsekvenser av Canadakonflikten

Det er gått to uker siden Canada og Saudi-Arabia havnet i en bitter krangel etter en tweet. Hva var det som utløste krangelen og hvorfor reagerte Saudi-Arabia så kraftig? Hva er konsekvensene for Canada og Saudi-Arabia? Og har Saudi-Arabia i et langt perspektiv skutt seg selv i reformfoten kalt Vision 2030?

Canada-vs-Saudi-Arabia-Feud-Sweeping-Leaves.jpg

Den 24. juni i år fikk kvinner lov til å kjøre bil i Saudi-Arabia. En lang kamp, ledet av en gruppe kvinnelige aktivister, gav endelig resultater. Kronprins Mohammed bin Salman har aldri vært spesielt glad i disse kvinnene og arresterte dem i forkant av at kjøreforbudet ble opphevet, for å vise at politisk aktivisme på ingen måte ville bli tolerert. Flere runder med arrestasjoner har fulgt i etterkant.

Den 1. august kom en ny bølge arrestasjoner hvor saudiske myndigheter igjen hadde arrestert kvinnelige menneskerettighetsforkjempere. Blant dem var søsteren til Raif Badawi, Samar Badawi. Som vanlig var reaksjonene sterke og Canadas utenriksministeren gikk ut med støtte til de arresterte kvinnerettighetsforkjemperne dagen etter arrestasjonene.

Dagen etter ytret utenriksdepartementet i Canada det samme, men de hadde endret sin melding til å nå be om "umiddelbar løslatelse" av de arresterte aktivistene.

Denne tweeten har senere blitt beskyldt for å utløse krangelen mellom Saudi-Arabia og Canada, og da spesielt bruken av ordene «umiddelbar løslatelse». Allikevel kom ikke reaksjonen fra Saudi-Arabia før 2 dager etter utenriksdepartementet tvitret. Hvorfor det?

Hjemmebanen er lukket

I følge en artikkel fra Reuters har Saudi-Arabia og Canada gjentagende ganger vært uenige om menneskerettighetssituasjonen i Saudi-Arabia, og canadiske myndigheter har flere ganger ytret seg negativ mot styresmaktene i Saudi-Arabia. Det store problemet for Saudi-Arabia denne gangen var at Canada tok et steg inn på deres egen hjemmebane og gjentok kravet om «umiddelbar løslatelse» i en arabisk tweet sendt ut fra den canadiske ambassaden i Riyadh den 5 august.

Reaksjonen fra myndighetene i Riydah var rask og aggressiv, og i løpet av et par dager var en rekke tiltak satt igang.

I tillegg igangsatte myndighetsnære personer på sosiale medier kampanjer hvor de bombaderte Twitter, Facebook og andre kanaler med historier om hvor mye fælt Canada har gjort mot sine egne innbyggere og verden. Det mest av det saker som er mer humor enn sannhet og som føyde seg inn i rekke av "fake news", men det ble spredt som ild i tørt gress. Men hvorfor denne sterke reaksjon etter kun en tweet?

Årsaken til denne reaksjonen kan deles i to ulike forklaringsmodeller. For det første den interne kampen mellom de to landene og for det andre Saudi-Arabias kamp internt og i regionen for makt og innflytelse.

Canadaproblemet

I følge førsteamanuensis Thomas Juneau ved Universitetet i Ottawa har reaksjonen fra Saudi-Arabia en lengre historie enn bare en tweet.

I 2014 inngikk den da konservative regjeringen i Canada et tettere samarbeid med Saudi-Arabia, og ble blant annet enige om at Saudi-Arabia skulle kjøpe LAVs (Light armoured vehicles) for over 15 milliarder dollar. Da Justin Trudeau og de liberale kom til makten var dette samarbeidet ikke like populært og etter å ha blitt utsatt for mye mediapress rundt at Canada samarbeidet og solgte våpen til Saudi-Arabia så ble avtalen fryst og satt på vent. Ideen om et tettere samarbeid som var bakgrunnen for denne avtalen ble også satt på vent, noe som irriterte saudierne kraftig.

Trudeau og hans regjering har vært en sterk forsvarer for menneskerettigheter i Saudi-Arabia, og vært en pådriver for oppmerksomhet rundt saken til Raif Badawi. Konen til Raif, Ensaf Haidar, har fått asyl i Canada og bruker landet som base for sin protest mot saudiske myndigheter. Forholdet mellom landene ble ytterligere polarisert da Salmanfamilien kom til makten i Riyadh. Alt dette kombinert har ført til et kaldt forhold mellom Canada og Saudi-Arabia, et forhold som kjølnet lenge før twitterkrigen nå i august.

Den kraftige irritasjonen mot Canada var dermed allerede til stede og det skulle bare en tweet til før kongefamilien kunne markere sin offentlige motstand mot styresmaktene i Ottawa. Reaksjonen mot Canada føyer seg også inn i rekken over reaksjonsmønster mot land som ikke retter seg etter Saudi-Arabias ønsker og krav. I følge Juneau var reaksjonen mot Canada i like stor grad rettet mot resten av landets allierte i vesten.

It is not so much about Canada, but more about sending a forceful message that Riyadh does not tolerate criticism of any kind. It is a message to Europeans: Criticize us and you will be punished. It is also a message to its neighbors: Toe the line, or you will also be punished. Relations with Canada, in this sense, are collateral damage; bilateral ties being marginal and Canada lacking a hard retaliatory capacity, Ottawa represents an easy target.
— https://www.washingtonpost.com/news/monkey-cage/wp/2018/08/06/saudi-arabia-just-expelled-the-canadian-ambassador-in-riyadh-heres-why/?utm_term=.fc33a0219c42

Riyadh sitt syn

Det kan for utenforstående virke rart at Saudi-Arabia reagerer såpass kraftig på noe som for mange virker som en bagatell. Men ifølge Ali Shihabi, grunnleggeren av tenketanken Arab Foundation, som har meget tette bånd helt inn til kongefamilien i Saudi-Arabia (og dermed ikke må oppfattes som objektiv) så gikk Canada over en grense. Han henviser til et arabisk uttrykk Hayba for å forklare hvorfor kronprins Salman ikke hadde noe annet valg enn å reagere kraftig:

This situation must be understood in the context of Saudi and Islamic culture. Any Arab leader, particularly a young one who has recently assumed power in a traditional and mostly tribal society, has to carefully maintain his and his country’s stature and prestige, what classical Muslim scholars called hayba. This refers to the awe and respect that a ruler and his state must command in order to maintain order and stability without having to resort to excessive coercion, and without which there is no basis for legitimate rule.

This means that Prince Mohammed cannot allow himself or his country to be publicly lectured by Western leaders — especially in his own language. This was particularly the case since the Canadian embassy in Riyadh posted the tweet in Arabic, ensuring a wide circulation on local social media. Such perceived blatant interference in Saudi Arabia’s domestic affairs could not go unanswered without damaging the prestige of the state in the eyes of its people.
— https://www.nytimes.com/2018/08/13/opinion/canada-saudi-arabia-tweet-mbs.html

Det at Canada henvendte seg på landets eget språk og krevde at kronprinsen skulle etterkomme ønsker fra Vesten var ikke annet enn uhørt ifølge Shihabi. Kronprinsen, som stadig blir kritisert av konservative stemmer i Saudi-Arabia for å kopiere et vestlige syn på reform, måtte vise at han stod stødig opp mot presset fra en betydelig aktør i det vestlige demokratiet. Det var med denne bakgrunnen at det var viktig å reagere mot Canada ifølge Shihabi:

For Prince Mohammed, it is imperative that his reforms are not seen to be a result of Western political pressure, but rather in the interests of the country, the people, their faith and their culture. He cannot allow outsiders to try and dictate their views to the kingdom’s leadership or attempt to reach out directly to the Saudi people in such matters without impacting the hayba of the state.
— https://www.nytimes.com/2018/08/13/opinion/canada-saudi-arabia-tweet-mbs.html

Det er av den grunn mulig å hevde at Riyadh sin stadig mer aggressive utenrikspolitikk i nærområdene (Jemen og Qatar) og mot vesten (nå Canada, før Tyskland og Sverige) er knyttet opp mot denne forståelsen av at Saudi-Arabia ikke lar seg styre eller påvirke av utenforstående. Eneste måten å vise dette på er å gå rett i strupen på alle som forsøker å presse kongefamilien til å endre politikk. Målsetningen med en slik strategi er å skremme andre land fra å prøve det samme.

Konsekvensene av konflikten

Foreløpig er det få store konsekvenser å spore for Saudi-Arabia og Canada. Handelen mellom landene er ikke veldig stor og forholdet dem imellom har som nevnt vært kaldt en god stund før konflikten brøt ut. Saudi-Arabia har også fått støtte av sine allierte og har lyktes med å skremme de fleste europeiske land til å ikke eksplisitt støtte seg bak Canada sine uttalelse. Blant annet ble et forsøk fra EU om å kritisere Saudi-Arabia åpent vraket etter en diskusjon på bakrommet i Brussel.

Enkeltpersoner

For enkeltpersoner derimot er konsekvensene store, spesielt for saudiske studenter og pasienter som oppholder seg i Canada. Flere saudiske studenter protesterte åpenlyst i starten av krisen, men ble truet med fengsel og hetset på sosiale medier av sine landsmenn, og protestene har dermed flyttet seg til anonyme bloggposter og avisinnlegg. Et av disse innleggene, fra en ikke-navngitt student, hevder at de eneste som taper på at saudiske studenter må forlate landet er studentene, ikke Canada.

I called my friends. Everyone was panicking and starting to make phone calls and arrangements to prepare for the move. News exploded. Suddenly, everyone was talking about Saudi Arabia and what Saudi Arabia was doing to its own students. These are 15,000 individuals who have lives across the country! Undergrads, grads, physicians, families — all are ordered to leave everything behind. Because of what? A tweet that hurt the ego of the 32-year-old crown prince?
How is our eviction of any benefit to this political situation? This can’t be right! I’m not a slave! They don’t own me? What does this even have to do with politics? How is Canada being punished by this? We, the Saudis living here, are the ones punished! What about the hospital patients? Pulling out approximately 1,000 Saudi residents from hospitals is not only devastating for them, it will mess up scheduled surgeries and patient care, and Canadian doctors will have to take over many patients and work overtime.
— https://www.cbc.ca/news/canada/calgary/saudi-arabia-student-leave-canada-riyadh-1.4786874

Økonomi

Den største konsekvensen er trolig langsiktig og går rett i kjernen på målene satt av Mohammed bin Salman i sin Vision 2030. I følge en meget god artikkel i Bloomberg så sliter kronprinsen med å nå målene han har satt i sin ambisiøse reform. Et av de største problemene er kapitalflukt ut av landet, et stort problem spesielt når Vision 2030 har som mål å øke kapital og investeringer i Saudi-Arabia, og frita staten for det samme investeringsansvaret.

I følge Karen Young, som har skrevet artikkelen, er hendelser som konflikten med Canada bare en understrekning av at Saudi-Arabia er et ustabilt land med for høy risiko for investorer å investere pengene sine i. I tillegg kommer korrupsjonssaken fra 2017 som har ført til at mange saudiske investorer i større grad enn tidligere flytter pengene sine utenlands.

According to research by JPMorgan, capital outflows of residents in Saudi Arabia are projected at $65 billion in 2018, or 8.4 percent of GDP. This is less than the $80 billion lost in 2017, but a sign of a continued bleed. Significantly, the projection was made before the contretemps with Canada. According to research by Standard Chartered, the first quarter of 2018 saw $14.4 billion in outward portfolio investment into foreign equities, the largest surge since 2008. There are concerns that the government is leaning on banks and asset managers to discourage outflows, a kind of informal capital-control regime.
— https://www.bloomberg.com/view/articles/2018-08-17/saudi-arabia-s-problem-not-the-canada-fight-but-capital-flight

Mye av målet med Vision 2030 er å øke investeringsviljen i privat sektor og skape nye sektorer (underholdningssektoren et eksempel) som igjen skaper arbeidsplasser for saudiske arbeidstakere. Målet er at landet ikke skal bli like avhengige av oljeinntekter og ha flere ben å stå på. En vekst i privat sektor er avhengig av at private investorer føler at kapitalen er trygg og at de har et juridisk rammeverk som beskytter investeringene fra statlige hender. Det er foreløpig ikke tilfelle. Istedenfor følger «det nye Saudi-Arabia» de gamle økonomiske formlene som har vist seg å være uhyre sårbare.

All this adds up to a dismal, and familiar picture: Government spending is accelerating, growth is slow, private investors are scared, and productivity is abysmal — especially as the labor market continues to shrink from departing foreign workers, and businesses struggle to accommodate mandated hiring of Saudi citizens at higher wages. The government’s response so far has been to keep borrowing, and to pay for the stimulus with debt-financing. It is doing some interesting accounting between state-owned entities, like Aramco and SABIC, to raise cash for the sovereign fund, known as the Public Investment Fund, enabling continued spending.
— https://www.bloomberg.com/view/articles/2018-08-17/saudi-arabia-s-problem-not-the-canada-fight-but-capital-flight

Med andre ord, i et forsøk på å presse landet i en bestemt reformretning bruker Mohammed bin Salman de gamle triksene som hans egen reformplan understreker ikke er bærekraftige.

Avslutning

Konflikten mellom Saudi-Arabia og Canada er i det store bildet ikke alvorlig for noen av landene. Men for Saudi-Arabia er det et stort problem at de gjentagende ganger blir oppfattet som et irrasjonelt regime hvor et lite feilsteg kan føre til enorme reaksjoner. Spesielt er det et problem når landet ønsker å tiltrekke seg langsiktige investorer og private selskaper. Om disse oppfatter eller føler at investeringer i Saudi-Arabia er for risikofylt og at lovverket i landet ikke beskytter det frie marked så flytter de pengene andre steder. Og uten private investeringer så er Vision 2030 bare det. En visjon uten mulighet til å bli oppnådd.