Den arabiske halvøy

En blogg om Den arabiske halvøy med fokus på Saudi-Arabia og Jemen

En blogg om hva som skjer i gulfen, både analyser, nyheter og trivialiteter. Er ment å være et supplement til dem som er interessert i området og som ønsker en litt dypere og bredere dekning enn det norsk media gir. Hovedfokuset er på Saudi-Arabia og Jemen.

«Women-empowerment» på Den arabiske halvøy: Kvinner og selvforsvarstrening i Oman

Dette er et lite bidrag til det såkalte «womenempowerment», et populært begrep på Den arabiske halvøy. Spesielt etter at kvinner i Saudi-Arabia får lov til å kjøre bil og praktisere yoga, dog i en moderat versjon. Kvinner i Oman har kjørt bil i flere tiår og nå har noen av dem også begynt å trene selvforsvar. Dette er helt nytt i Oman og kvinner lærer nå hvordan de kan forsvare seg på egenhånd uavhengig av en mann

Øving på å få angriper på bakken. Foto: Steven Bartle, Fitness Manager, UFC gym, Muskat.

Øving på å få angriper på bakken. Foto: Steven Bartle, Fitness Manager, UFC gym, Muskat.

Høsten 2018 opprettet UFC Gym Muskat selvforsvarskurs for kvinner og et kurs for jenter i 8.klasse ved the Sultan`s School, en privatskole sponset av Sultan Qaboos, som en del av deres gymnastikkundervisning. Treningene blir holdt av Risto Dimitrov, profesjonell MMA (Mixed Martial Arts) utøver fra Makedonia og assistert av undertegnede. Det er ingen kultur i Oman for at kvinner utøver selvforsvar eller kampsport. Derfor er det er svært gledelig at the Sultan`s School ønsker å holde kurs for sine elever som første skole i Oman.

Kvinner i Oman

Kvinner i Oman er tydelige i samfunnet, de innehar høye posisjoner og de fleste har arbeid utenfor hjemmet. Siden Sultan Qaboos overtok makten i 1970 har han oppfordret kvinner til å komme seg ut av hjemmet for å bidra på lik linje med menn i samfunnet. I et av de få intervjuene han har gitt, uttalte han at det er bra kvinner konkurrerer med menn «Let men feel the heat» (Miller.J 1997, «Creating Modern Oman). Han har også opprettet en egen kvinnedag, 17.oktober. Dagen feires blant annet med en konsert i the Royal Opera House i Muskat. Her spiller the Royal Symphony Orchestra der halvparten av musikerne er kvinner. Initiativet om likhet for kvinner og menn har kommet ovenfra i Oman, fra Qaboos selv. I dag er det stort sett lagt til rette for lovmessig likhet for kvinner og menn.

For å forstå utviklingsprosessen på Den arabiske halvøy er det viktig å se på hvilken rolle kvinner har i den. Ved å se på hva de gjør og hvorfor de gjør det, kan vi se nye tendenser i samfunnet. Ikke minst er kvinner knyttet til den positive utviklingen på halvøya. De senere årene har trening blitt populært for omanske kvinner, spesielt for karrierekvinner som foretrekker en tidlig økt før dagens arbeidsdag. I Kuwait er det også selvforsvarstrening for kvinner. I forbindelse med United Nations kampanje i november 2018, #HearMeToo, for å stoppe vold mot jenter og kvinner, ble det i Kuwait City arrangert en uke med selvforsvarstrening og workshop for å sette søkelyset på vold mot kvinner. I Muskat ble det arrangert en workshop i forbindelse med kampanjen, ved UFC Gym, for å spre oppmerksomhet om et tabubelagt tema. I 2017 ble det rapportert 90 saker om vold og trusler mot kvinner i Oman ifølge Ministry of Social Development. I tillegg kommer de sakene som ikke blir rapportert. Det samme ministeriet opprettet en døgnåpen telefon der man kan rapportere om vold og overgrep.

Fra UFC Gym's #HearMeToo kampanje, november 2018. Foto: Steven Bartle.

Fra UFC Gym's #HearMeToo kampanje, november 2018. Foto: Steven Bartle.

Selvforsvarstrening

Ved selvforsvarstrening øver man på å forsvare seg mot et fysisk angrep. Det øves også på disiplin, drilling, grensesetting, styrking av selvbildet og hvordan ta vare på seg selv. Jentene i 8.klasse ved the Sultan`s School forteller at guttene føler seg litt usikre på seg selv siden jentene nå har lært å forsvare seg. For «Aisha» har treningen gjort at hun har mer tro på seg selv og at hun tør å si fra til sine eldre brødre når de plager henne. «Hanan» forteller at familie og venner synes det er bra jentene lærer å forsvare seg og de støtter henne. Samtlige av jentene forteller at de har blitt mer oppmerksom på omgivelsene og at de fått styrket selvbildet.

«Leyla» oppdaget at med treningen kan hun også bruke det hun lærer utenfor treningen i det daglige, spesielt det mentale. «Jeg kan bruke tankesettet vi lærer for eksempel i skolen, det har gjort meg mer målrettet

Jenter fra 8.klasse øver på å forsvare seg fra kveling. Foto: Steven Bartle

Jenter fra 8.klasse øver på å forsvare seg fra kveling. Foto: Steven Bartle

For andre er treningen et sted der de kan styrke eget selvbilde og se at det er mulig å gjøre noe i en vanskelig situasjon. Ikke minst er det frihet å vite at de kan gjøre noe uten en mann. Mange er oppdratt med at de trenger mannlige slektninger til å passe på når en ferdes ute. I følge «Aira» er hun mye oppmerksom på omgivelsene og hun har sluttet å gå med nesen ned i telefonen når hun er ut ute. «Jeg tar mer ansvar nå for egen sikkerhet», forteller hun.

«Womenempowerment» - et positivt innslag i myldret av dårlige nyheter.

«Womenempowerment» på Den arabiske halvøy er stadig i bevegelse, kvinner kommer frem på ulike arenaer. De er designere, filmmakere, brannmenn (Saudi Arabia), de kjører motorsykler (også i Saudi Arabia), i Oman har det blitt tillatt med kvinnelige drosjesjåfører, i Dubai er det kvinnelige drosjesjåfører med rosa hijab, og nå også selvforsvarstrening i Kuwait og Oman.

Hvis en skal se på positive utviklingstrekk i regionen siden Den arabiske våren i 2011, er kvinner og deres inntreden i ulike arenaer, kanskje et av de få områdene det har vært fremgang i. De vil forhåpentligvis bli mer og mer synlig i de kommende årene.

Skrevet av Kjersti S. Macdonald Aursnes.

Kjersti har en mastergrad i Midtøsten og Nord-Afrika-Studier, UiO. Hun bor fortiden i Oman og har tidligere gjort feltarbeid der for sin mastergrad. Hun behersker arabisk veldig godt.

Saudi-Arabia: Hva har skjedd med Jamal Khashoggi?

Jamal Khashoggi skulle bare hente et dokument som bekreftet at han var skilt på det saudiske konsulatet i Istanbul. Siden har ingen hørt fra han. Hvem er Jamal Khashoggi og hva har skjedd? Hvorfor er saudiske myndigheter ute etter han og hvordan påvirker Khashoggis forsvinning Saudi-Arabias forhold til andre land? Vi forsøker å oppsummere og forklare saken.

Foto: Al Jazeera

Foto: Al Jazeera

Presseklipp om Khashoggi saken (oppdateres fortløpende)

Hør innslaget om saken i Studio 2, NRK P2 (9 oktober):

Trykk her for å høre innslaget

Se Dagsnytt 18 på NRK2 og P2 (17 oktober)

Trykk her for å se innslaget

Intervju i VG (17 oktober)

Republikaner om journalist-drapet: Vil «sanksjonere helvetet ut av Saudi-Arabia»

Intervju i Dagens Næringsliv (19 oktober)

Mener Saudi-Arabia felles av eget overmot

Se NRK URIX på NRK 2 (24 oktober)

Mens hele verden krever svar fra Saudi-Arabias ledelse, møtte konge og kronprins familien til den drepte journalisten Jamal Khashoggi. Og fra Tyrkia kommer løfter om oppklaring.

Intervju i Morgenbladet (26 oktober)

Svekket, men ikke knekket


Hvem er Jamal Khashoggi?

Han er fetter av Adnan Khashoggi, en kjent våpenhandler og dermed også knyttet til Adnan sin far som var livlegen til grunnleggeren av Saudi-Arabia, Ibn Saud. Han er utdannet i USA og startet sin journalistiske karriere på 1980 tallet da han dekket krigen i Afghanistan for den saudiske avisen Saudi Gazette. Han møtte Osama bin Laden i 1988 og laget en profil av hans innsats i Afghanistan, og møtte deretter Osama flere ganger senere som journalist. Han har selv uttalt at han ikke på noen måte støttet Bin Laden sin ideologi, men at som journalist var det hans jobb å dekke også denne delen av den politiske virkeligheten.

Gjennom forholdet til Bin Laden kom han i kontakt med daværende leder av etterretningstjenesten i Saudi-Arabia, Turki al-Faisal, og de bygget et tett bånd. Han var blant annet talsmann for den saudiske ambassaden i Washington og London i perioden al-Faisal var ambassadør der på 2000 tallet.

Han er mest kjent som redaktør for ulike aviser i Saudi-Arabia, da hovedsakelig aviser som lente seg mot politisk islam og som argumenterte mot den ultrakonservative religiøse eliten i landet. Dette førte til problemer da han i 2003 ble sparket fra avisen Al-Watan etter press fra nettopp de ultrakonservative kreftene i landet. Han returnerte til Al-Watan i 2007 etter oppholdet i USA og England, men ble igjen tvunget til å trekke seg i 2010 da han gjennom flere artikler var sterkt kritisk til salafismen. Et endelig brudd med saudiske myndigheter kom da han i 2011 stilte seg bak islamistene i Egypt og Syria, og rettet kritikk mot kongefamilien for å stå på feil side av historien.

Frem til Mohammed bin Salman tok over som kronprins så man ofte Khashoggi skrive innlegg og artikler i andre engelskspråklige saudiske aviser som Arab News og Saudi Gazette. Men etterhvert fikk han beskjed om å slutte med skrivingen og kutte ut twitter (han har 1,6 millioner følgere) av myndighetene. Når saudiske myndigheter i september i fjor arresterte en mengde menneskerettighetsforkjemper, religiøse leder og andre som hadde ytret seg kritisk til reformene til Mohammed bin Salman flyktet han til USA i frykt for å bli arrestert.

Fra USA har han pleiet kontakten med politikere, media og vært en kilde til informasjon for mange med interesse i hva som skjer på innsiden i Saudi-Arabia. Han har blant annet fått en fast spalte i Washington Post hvor han til stadighet har ytret seg kritisk til måten Mohammed bin Salman reformerer Saudi-Arabia.

Khashoggi har selv ytret at han ikke ser seg selv som noen dissident eller som en opposisjonspolitiker. Han understreker ofte at han ser seg selv som en patriot som elsker sitt land og som støtter mange av reformene igangsatt av Mohammed bin Salman. Men han har også uttalt at han kunne ikke stilltiende godta at han som journalist ikke kunne kommentere eller kritisere noen deler av disse reformene. Han følte et ansvar for å opprettholde sin rolle som fritenker som argumenterte for det han mente var riktig for Saudi-Arabia, selv om det ikke alltid stemte med styresmaktenes syn.

Hva har skjedd med Khashoggi?

Bilde hentet fra Washington Post

Bilde hentet fra Washington Post

Etter han dro i selvpålagt eksil til USA har han blitt skilt fra sin daværende kone i Saudi-Arabia. I mai skal han ha møtt en tyrkisk doktorgradsstudent på en konferanse og de skal ha funnet tonen. Dette ledet til at Khashoggi dro til Tyrkia for noen uker siden for å gifte seg med Hatice Cengiz som kvinnen heter. Men for at giftemålet skal være gyldig i Tyrkia krevde tyrkiske myndigheter en bekreftelse på at skilsmissen hans var fullbyrdet, og en slik bekreftelse må utstedes av saudiske myndigheter. Han oppsøkte i følge forloveden konsulatet i Istanbul for to uker siden motvillig, men ble bedt om å returnere tirsdagen etter (2 oktober) for da skulle konsulatet ha dokumentasjonen klar. Sammen med Cengiz dro Khashoggi til konsultatet og Cengiz skulle vente utenfor mens Khashoggi gikk inn. Dette er det siste livstegnet man har fra Khashoggi. I et intervju med Washington Post uttaler Cengiz at hun ventet utenfor konsulatet i flere timer før hun varslet politiet og tyrkiske sikkerhetsmyndigheter, fordi hun fryktet Khashoggi var blitt kidnappet.

Saudi-Arabias versjon

I følge Saudi-Arabiske myndigheter forlot Khashoggi konsulatet via en bakdør og siden har de ikke hørt noe fra han. Kronprins Mohammed bin Salman (MbS) ble spurt direkte om hva som har skjedd med Khashoggi i et intervju og uttalte at Saudi-Arabia ikke har noe å skjule, og at Khashoggi ifølge hans kilder forlot konsulatet.

My understanding is he entered and he got out after a few minutes or one hour. I’m not sure,” M.B.S. said. “We are ready to welcome the Turkish government to go and search our premises. The premises are sovereign territory, but we will allow them to enter and search and do whatever they want to do. We have nothing to hide.”

I saudisk media og ikke minst på sosiale medier er det kraftige reaksjoner på at Saudi-Arabia blir beskyldt for å kidnappe eller drepe Khashoggi. Her argumenteres det for at man må stole på kronprinsens ord. I tillegg lanseres en til flere versjoner om at det egentlig er sikkerhetstjenesten til Qatar som står bak dette, i samarbeid med Tyrkia (og til og med Iran) for å ramme Saudi-Arabia. Dette er å betegne som konspirasjonsteorier, men det er et narrativt som bygges opp under blant mange vanlige saudiere.

Tyrkias versjon

President Erdogan har engasjert seg i saken og uttalte at de skal etterforske hva som har skjedd. I følge tyrkiske myndigheter har de gjennomgått alle videoer og overvåkningskameraer i området og det finnes ikke noe bevis for at Khashoggi har forlatt konsulatet. De har også fått tillatelse til å gjennomsøke konsulatet og teorien som nå står sterkest er at han enten er bortført eller drept.

I følge kilder i etterretningstjenesten mener de at han ble drept på konsulatet, deretter kuttet i biter og fraktet ut av saudisk etterretningstjeneste. Det skal, igjen følge tyrkiske kilder, ha ankommet opp mot 15 personer med saudiske diplomatiske pass til Istanbul dagen før Khashoggi hadde sitt avtalte møte på konsulatet, og tyrkiske myndigheter hevder de har bevis på at de ankom konsulatet noen timer før Khashoggi og forlot det i flere biler noen timer senere.

Hvorfor er saudiske myndigheter ute etter han?

Khashoggi er ikke en hvilken som helst journalist, men en journalist med tette bånd til kongefamilien og etterretningstjenesten i Saudi-Arabia, og ikke minst høytstående politikere, forskere og mediefolk både i USA og England. Det gjør han til en trussel. Ifølge en av de fremste ekspertene på Saudi-Arabia, Madawi Al Rasheed (som selv lever i eksil i England) er det tre hovedgrunner til at saudiske myndigheter så Khashoggi som en eksistensiell trussel.

For det første, han er ikke en typisk dissident med ønske om revolusjon. Han kunne ikke forestille seg et Saudi-Arabia uten Saud-familien ved makten. Han ser på seg selv som en nasjonalist og støtter både reformene i Vision 2030 og liberaliseringen av det offentlige rom ved at kvinner kan kjøre bil og økende underholdning (kino og konserter). Men han så det også som sin oppgave å gi konstruktiv kritikk om hva som ikke fungerte, selv om han var en patriot. Da han ble tvunget til stillhet i Saudi-Arabia tok han opp pennen og skrev videre via Washington Post, kritikk som fikk stor spredning både i Saudi-Arabia og resten av verden. Det ble dermed vanskelig for saudiske myndigheter å avfeie kritikken og det ble en økende trussel at han omgikk myndighetspersoner og medier i USA, og ble ansett som troverdig.

For det andre, han har tette bånd til kongefamilien og etterretningstjenesten. Av den grunn har han trolig kjennskap til mange av de indre hemmelighetene som finnes i maktens korridorer og det er da alltid en fare for at han vet for mye om ting som kan skade kronprinsen og hans nærmeste. I tillegg bodde han i Washington, tett på makten i USA, og kunne lett påvirke de samme kildene som Saudi-Arabia forsøkte å overvinne. Han kunne bygge personlige forhold til politikere, medier og han ble lyttet til. En kritiker av det saudiske regimet, som selv har jobbet for dette regimet i flere titalls år i maktens korridorer i Washington var en for stor risiko.

Sist, men også viktig, vil Saudi-Arabia sende et signal til alle dissidenter og motstandere av MbS om at de ikke er trygge noen steder. Mange dissidenter har flyktet til Tyrkia og fått opphold der, og ved å ramme Khashoggi i et land som står opp mot Saudi-Arabia regionalt viser saudiske myndigheter at de skyr ingen midler i sin kamp mot sine fiender.

Hva mener USA?

Khashoggis forsvinning har slått ned som en bombe blant mediene i USA. Han var en respektert journalist som de fleste journalister med Midtøsten som saksfelt har brukt som kilder i sine historier. Til og med mange tenketanker og lobbyorganisasjoner i USA med tette bånd til kongefamilien i Saudi-Arabia har uttrykt stor bekymring rundt situasjonen til Khashoggi. Flere av journalistene som tidligere har hyllet Mohammed bin Salman som reformator, som Thomas Friedman, har sett seg selv i speilet og uttrykt stor fortvilelse rundt situasjonen.

Det politiske USA har krevd etterforskning og alle fakta på bordet. Til og med President Donald Trump har uttalt at han ikke liker situasjonen. En annen interessant observasjon er at mange høytstående amerikanske politikere på republikansk side har vært meget tydelige i sine uttalelser.

Saudi-Arabia har nok oppfattet at de har fått en blankofullmakt fra Trump om at de kan gjøre hva de vil. Ser man på reaksjonene fra det politiske USA kan det virke som flere av de høytstående politikerne selv har hatt noe med Khashoggi å gjøre. Av den grunn godtar de ikke historien om at han var en trussel mot den saudiske staten, nettopp fordi han selv var klar på sin lojalitet. Derfor kan det bli katastrofalt for forholdet mellom USA og Saudi-Arabia om det fremlegges håndfaste bevis på at dette var et drap.

Har saudiske myndigheter gjort slike ting før?

Forsvinningen til Khashoggi er bare en av flere slike episoder de siste årene. Den mest kjente var trolig Libanons president Harriri som i følge en artikkel selv oppgav at han ble holdt mot sin vilje av saudiske myndigheter.

Det er også eksempler på minst tre bortføringer av medlemmer av kongefamilien etter at de har ytret seg kritisk. En kvinnelig aktivist, Loujain al-Hathloul, ble stoppet av sikkerhetsstyrker, satt i håndjern og fraktet til flyplassen i Abu Dhabi, og deretter flydd til Saudi-Arabia. Det er også mange eksempler på at saudiarabere i utlandet som uttaler seg kritisk blir oppsøkt av sikkerhetsmyndigheter som ber dem om å slutte med slikt. Velger de å fortsette, går ofte sikkerhetsmyndighetene direkte på den gjenværende familien i Saudi-Arabia. Det har de også gjort med familien til Khashoggi, ved at de har fått utreiseforbud fra Saudi-Arabia.